Skip to main content

Kvinnelige gründere med fokus på teknologi

Norge er et av de mest likestilte landene i verden, likevel er andelen kvinner som starter opp selskaper i Norge lavere enn i andre vestlige land. Spesielt innen teknologi er det lav deltakelse blant kvinner. Er det viktig at nettopp kvinner gründer teknologibedrifter? Er det vanskeligere for kvinner å lykkes? Hvilke barrierer og muligheter finnes for kvinnene? Og hvilke erfaringer har kvinnelige teknologi-gründere på Agder når det gjelder å starte opp egen bedrift? 

Dette var noen av diskusjonspunktene under Innoventus Sør AS sitt årlige kvinnearrangement som fant sted den 3. mars 2023 på Bølgen Bærekraftsenter. Senior forretningsutvikler Ranveig Stalsberg ledet en forsamling på 40 kvinner og noen menn gjennom årets tema: kvinnelige gründere og teknologi, med god hjelp fra Maren Torve, Elizabeth Rojas og Christopher Rosenkilde.  

Lav andel kvinner i norske oppstartsselskaper

Ca. 38% av selskapene og 21% av alle AS i Norge har kvinnelige gründere. Denne andelen har holdt seg nokså jevn siden 2015. Teknologi vil i årene fremover blir en integrert del i livene våre, og da er det viktig at produkter, tjenester og forretningsmodeller som utvikles også tilpasses kvinner. Norge skal også skape mange nye arbeidsplasser, de fleste av dem gjennom gründerbedrifter, og da alle må delta.

4 gründere og deres oppfordringer 

Invitert på scenen var 4 kvinnelige teknologigründere. De fortalte om erfaringer med å starte egen bedrift og ga forsamlingen sine beste tips og råd. 

Ikke vær redd for å mislykkes, det handler om å lære, og å reise seg opp igjen om en faller.

Bruk nettverk og venner og bygg sterke team – dette er noen av rådene fra Jeanette Tharaldsen, daglig leder og medgründer i teknologiselskapet Aiveo. Jeanett har bakgrunn innen markedsføring og ledelse, og brenner for digital forretningsutvikling. 

Jeanette Tharaldsen, Daglig leder i Aiveo AS
Jeanette Tharaldsen, daglig leder i Aiveo AS

Det er viktig å vise de gode eksemplene og forbildene!  

Tahani Berge, sivilingeniør og leder av Bitmesh, fortalte om de lange linjene, tilbake til Ada Lovelace. Ada var den første som forsto at maskinene kan brukes til mer enn kald kalkulasjon. Hun utviklet verdens første algoritme for å brukes på en maskin. Ada regnes for verdens første dataprogrammerer.  Tahani mener at samfunnet fortsatt underkommuniserer det som oppstår gjennom utvikling av teknologi, noe som kanskje gjør at kvinner ikke ser seg selv jobbe med teknologi? 

Tahani Berge, Daglig leder i Bitmesh AS
Tahani Berge, daglig leder av Bitmesh AS

Invester i team

Eva Cathrine Skuthe fra Oripatch har sin bakgrunn som tannpleier. Overgangen fra 1:1 behandling til gründertilværelsen var et stort sprang! I en start up er det nødvendig å bygge et utfyllende team med ulik kompetanse, egenskaper og erfaringer, hvor alle har et felles mål om å løfte hverandre. Dette styrker oss til å stå stødigere i de uforutsigbare situasjonene vi kommer til å møte. Tall fra nrk.no viser at det i 2020 kun var 0.8 % av investeringene i Norge som gikk til bedrifter med kvinnelige gründere eller medgründere. Oripatch er en av dem som har fått investorer med på laget. De har i løpet av det siste året fått med seg aktive og kompetente investorer på laget (3mnok). 

Eva Cathrine Skuthe, daglig leder i Oripatch AS
Eva Cathrine Skuthe, daglig leder i Oripatch AS

Ikke være ydmyk!

Amalie Eilertsen er daglig leder i teknologiselskapet Norsjor. Amalie var sykepleier i et system som ikke var endringsvillig, mens hennes motivasjon til å skape endring var formidabel. Dette fikk henne til å starte på entreprenørstudiet ved UiA hvor hun møtte partnerne hun skapte bedriften Norsjor sammen med. Amalie trekker frem viktigheten med team. Hun mener endring er meningen med livet og ber oss om ikke være redd for endring: Bruk din kraft til positiv endring for deg, dine nærmeste og verden! 

Amalie Eilertsen, Norsjor AS
Amalie Eilertsen, daglig leder i teknologiselskapet Norsjõr AS

135 år til likestilling på verdensbasis

Hovedtaler for dagen, Kari Helene Partapuoli, generalsekretær hos Plan International Norge, satte temaet kvinner og teknologi i et større perspektiv. Kari Helene forklarte hvordan teknologi og demokrati henger tett sammen. Det å ha en stemme i samfunnet er mer og mer betinget av og ha tilgang til teknologi og internett. 70% av verdens unge er online, men det er store forskjeller mellom kjønn og mellom fattig og rik. I utviklingsland er disse forskjellene større, og færre kvinner og færre unge har tilgang til nett. 90% av dagens jobber har digitale aspekter.

For at kvinner skal få det bedre (spesielt i utviklingsland) er deres digitale evner avgjørende. Uten digital tilgang, kunnskap og sikkerhet får kvinnene heller ikke en stemme og de blir ikke hørt. Likestilling og bekjempelse av ulikhet tar tid, og prognoser viser at det med dagens tempo vil ta minst 135 år før en oppnår likestilling på verdensbasis. Vi har mye å gå på også i Norge, spesielt mellom kjønn, fortalte Kari Helene. 

 Kari Helene Partapuoli, generalsekretær hos Plan International Norge
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær hos Plan International Norge

Dagen ble avrundet med en sofadebatt ledet av Ranveig Stalsberg fra Innoventus Sør. I sofadebatten ble det blant annet diskutert hvorfor Agder har spesielt lav andel kvinner som starter opp bedrifter, hvorvidt kvinner er mindre risikovillige enn menn, hvilke fordommer som setter stoppere for kvinner i forhold til å starte og drive en bedrift og hvorfor selskaper med kvinnelige gründere mottar mindre investormidler enn team med mannlige gründere.  

Amalie Eilertsen, Cathrine Stien daglig leder hos Digin, Liv Eva Kirkesæther daglig leder i Ordklang, og Ranveig Stalsberg
Amalie Eilertsen, Cathrine Stien daglig leder hos Digin, Liv Eva Kirkesæther daglig leder i Ordklang, og Ranveig Stalsberg

Det ble konkludert med at årsakene er sammensatte, men at det absolutt kan og bør gjøres en innsats for å få flere kvinnelige gründere i Norge. 3 av 4 av teknologigründerne Innoventus Sør hadde på scenen i løpet av dagen var ikke-teknologer, men det har ikke stoppet dem fra å bygge teknologiselskaper.

Les også Veien fra gründeridé til et gründerliv starter med god beskyttelse  

Siva-prisvinnerne viser vei i det grønne skiftet

 | Siva – selskapet for industrivekst

Siva-prisen går i år til Foamrox. Nyvinningen X-faktorprisen går til Ocean GeoLoop. Prisene på henholdvis 200 000 og 50 000 kroner ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe under Siva-konferansen tirsdag 3. mai.

Siva-sjef Andreas Krüger Enge mener de to selskapene er verdige vinnere i en konkurranse med mange og svært sterke kandidater.   

– Bedriftene i årets finaleheat viser at det går an å skape jobber i Norge, øke eksporten og redusere klimagassutslipp samtidig. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Enge. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er imponert over kandidatene, og håper de kan bidra til å inspirere andre. 

– Å bli nominert til Siva-prisen er i seg selv en annerkjennelse for den viktige jobben som gjøres for å skape ny aktivitet og grønne, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. De fem finalekandidatene har på hver sin måte vist enorm evne og vilje til å gripe muligheter og gi oss flere bein å stå på i årene fremover, sier Borten Moe. 

 En anerkjennelse
Daglig leder Glenn Alexander Jakobsen i Foamrox ser på det som en stor anerkjennelse å vinne Siva-prisen. 

– Vi er også ydmyke over å få prisen i konkurranse med anerkjente selskaper som vi har stor respekt for. En stor takk til Innoventus Sør for nominasjonen, til alle som stemte på oss,samt juryen. Vi ønsker også å rette en stor takk til entreprenører og byggherrer som har vist tillit til oss som leverandør, og for å våge å ta i bruk innovative og miljøvennlige løsninger i sine prosjekter. Det er grunnleggende for å kunne bidra til endringer i det grønne skiftet, sier Jakobsen.  

Vinneren av Sivas X-faktorpris 2022, Ocean GeoLoop, lar seg inspirere av utmerkelsen de har fått.
 
– Siden oppstarten har vi hatt stor nytte av Siva-strukturen, og flere innovasjonsselskaper og klynger er i dag viktige samarbeidspartnere for oss. Prisen inspirerer oss til fortsatt hardt og målrettet arbeid for å utvikle og kommersialisere miljøteknologi som vil bidra til å løse den kombinerte klima-, miljø og ressurskrisen, sier Odd-Geir Lademo, administrerende direktør i Ocean GeoLoop. 

Tema «Grønn eksport» 

Årets tema for Siva-prisen er «Grønn eksport». Formålet er å løfte fram bedrifter som har lykkes på eksportmarkedet, er klimavennlige og som har produksjon i Norge. 

Prisen går til virksomheter som utmerker seg på følgende kriterier: 

  • Produserer bærekraftige produkter og tjenester, med tydelig vekt på det grønne (klima/ miljø) 
  • Har en betydelig andel produksjon i Norge 
  • Har bygget en forretningsmodell og kultur som understøtter sirkulærøkonomi og eksport 
  • Har en betydelig og økende eksportandel 
  • For tidligfase bedrifter: Har konkrete planer om å eksportere – bearbeide markedet 

Bedriften kan også være en betydelig underleverandør til en større produsent som eksporterer. 

Rekordantall
Blant et rekordhøyt antall nominerte, gikk fem bedrifter videre til finalen etter en åpen avstemning. Av disse fem ble det utpekt en vinner av en fagjury bestående av Trude Margel, kommunikasjonssjef i fjorårets vinner Cinderella Eco Group, administrerende direktør Kathrine Myhre i Patentstyret, og konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge i Siva. 

De øvrige finalistene til prisen var: 

  • Eide Fjordbruk AS, Eikelandsosen – Tredje-generasjon matprodusent som produserer kvalitetsmat i vestnorske fjorder. 
  • Lefdal Mine Datacenter AS, Nordfjord – Et av verdens grønneste datasentre.  
  • MT Separation AS, Flekkefjord – Designer og konstruerer membransystemer for mange industriområder. 
  • Wonderland AS, Rauma – Blant de største ferdigvareprodusentene i Møre og Romsdal og en av Skandinavias ledende aktører innen senger og madrasser. 

Årlig pris 

Siva-prisen ble i år delt ut for sjuende gang. Tidligere vinnere inkluderer NCE Maritime Clean Tech (2016), Oslo Cancer Cluster Incubator (2017), Brødrene Aa (2018), Hallingplast (2019), ArticNutrition (2020) og Cinderella Eco Group (2021). 

Prispengene har blitt benyttet til fremtidsrettede satsinger på prosjekter, nettverksutvikling og utvidelse av virksomhetene. Aktørene er forskjellig i type virksomhet, men felles for alle er evnen og viljen til innovasjon og nytenking. 

Løser tidsklemma

Med Our Family Software ønsker Marte Tuseth å bidra til en enklere hverdag for alle.

16.03.2022 | Tekst Margrethe Saga, Næringsforeningen Kilde

Fortell om ideen din!

– Our Family Software skaper digitale verktøy for å løse tidsklemma for travle familier. Vår første løsning er FamilyBoard, en interaktiv tavle som kobler opp hele familiens agenda digitalt og synliggjør den for alle i familien. Vi har også mange ideer for videreutvikling. Det finnes mye annen teknologi til hjemmet som har behov for et interaktivt display, så her kan FamilyBoard dekke flere behov.

Hvordan startet det?

– Da jeg selv fikk barn ble hverdagen mer krevende. Jeg ble opptatt av å optimalisere prosessene hjemme, for eksempel planlegging av måltider og handlelister, og bruke systematikk og struktur jeg kjente fra yrkeslivet slik at hverdagen ble så enkel som mulig og jeg kunne ha fokus på å være mor og samtidig ha karrieremessig fremdrift. Etter hvert forsto jeg at systemene jeg hadde bygget måtte deles med mannen min slik at jeg ikke sto i dem alene, og til slutt kom åpenbaringen om at alle rundt meg hadde de samme utfordringene.

Hvilke ambisjoner har dere?

– Vi har store ambisjoner, da FamilyBoard er et unikt produkt internasjonalt. Vi lanserer i 2022 og håper i løpet av året å finne en partner til å ta over hardware-leveransen slik at vi kan ha fullt fokus på videre software-utvikling. I 2023 satser vi mot en internasjonal lansering av FamilyBoard.

Hva er det som driver deg?

– Jeg er glad i teknologi, og det er teknologi som gjør løsningene våre mulig, men det er effekten av løsningene jeg virkelig brenner for. Når familielogistikken går av seg selv, så kan familier og spesielt kvinner ta andre valg enn de gjør i dag. Jeg ønsker derfor ikke bare å forbedre situasjonen til den enkelte familie, men også å bidra til å løse et større samfunnsproblem.

Our Family Software

Hvem: Marte S. Tuseth

Hva: Grunnlegger av Our Family Software, som utvikler digitale løsninger for å hjelpe familier til en enklere hverdag

Dette har jeg lært:

1 – Øvelse gjør mester. Selv om man er langt utenfor komfortsonen kan man bli god ved å øve.

2 – Ha dyktige folk rundt deg. Man klarer ikke alt alene.

3 – Bygg nettverk. Som gründer har man særskilt nytte av et stort nettverk.


Our Family Software er inkubatorbedrift i Innoventus Sør

Bilde: Gründer Silje Merethe Fossnes, fotograf og redigering: Moment Studio og Onsagers

Gründer med ambisjoner

Bilde: Gründer Silje Merethe Fossnes, tatt av Moment Studio og Onsagers

Forskere kartla de desinfiserende padsene og ble overrasket over resultatene. Dette gir store muligheter for dedikert gründer.

Silje Merethe Fossnes fra Søgne står bak bedriften Bon Vivant AS og verdens første patenterte antibakterielle knivslire. Hun er en av 75 mestere, selskapet er en av 20 mesterbedrifter, er i kokkfaget i Norge og har lang erfaring i kokkfaget noe som gir henne tyngde og kunnskap bak løsningene som er utviklet. Den nyutviklede knivsliren er utstyrt med mange funksjoner som sikrer bedrifters HMS i form av at løsningen øker trygghet, sikrer god hygiene og er med på å skape en bedre arbeidshverdag for de som jobber på kjøkkenet. Samt en løsning som frigir tid på kjøkkenet, som gir økt produksjon og som igjen gir økt profitt til eierne.

«Sliren vil komme til å endre måten kokker jobber på over hele verden» sier Fossnes. Hun legger til med at det er på tide å sette kokken i fokus.

«En kokkekniv bør desinfiseres når råvarene byttes. Dette spesielt om råvarene ikke skal varmebehandles, noe som kan bli opp mot 20 til 50 ganger i løpet av en arbeidsdag. Dette er naturligvis tidkrevende, og vi vet at det kan være en krevende prosess i et ekstremt travelt miljø, noe som kan føre til at enkelte velger å ta noen snarveier. Det er krevende både i tid og krefter, og kokken lever hele tiden under press og forventninger» sier Fossnes.

Sikkerhet og hygiene har aldri vært viktigere!

Kniven er kokkens viktigste verktøy og brukes som en forlengelse av armen. Det vil si at man bruker den til de aller fleste oppgaver på kjøkkenet. Å holde kniven ren betyr å gå fra stasjonen sin, skylle, vaske, tørke for så å desinfisere, skylle bort desinfeksjon, tørke, og så gå tilbake til stasjonen sin. Dette er utrolig tidkrevende – og det er høy risiko for bedriften dersom man skulle ta en snarvei her. Det meste av utstyret går i oppvaskmaskinen, men grunnet den høye temperaturen i maskinen, vil dette kunne ødelegge stålet og håndtak, og derfor gjøres dette oftest manuelt ute i produksjon.

«Vi skal hjelpe kokkene og restaurantene, og det er dette so har vært motivasjonen for å skape dette produktet, denne løsningen, da det har vært min egen kjente smerte, min egen frustrasjon og min egen frykt for å i verste fall kunne være ansvarlig for en gjest sin matforgiftning«, sier gründeren.

«Ved å tørke av kniven og sette den ned i sliren jeg har utviklet, kommer den ut igjen så godt som bakteriefri etter få sekunder. Et resultat som har vært høyere enn all forventning» sier Fossnes. Et resultat som har blitt påvist av ingen andre enn et av Nordens største uavhengige forskningsinstitutt – SINTEF.

Å kunne slå i bordet med forskning fra en nøytral og uavhengig tredjepart, har en vesentlig tyngde, selv om tester vi selv har utført har vist like resultat. Med forskningsrapporten utført av SINTEF kan vi dokumentere det faktiske bakteriedrapet, og vise konkrete tall for tidsbesparelse og minimert risiko for bakteriell spredning på kjøkkenet for alle våre kunder, samt at det kan være et nøkkelkort å spille inn mot samarbeidspartnere, investorer og andre relevante aktører, fortsetter kokkmesteren.

Med 300.000 kroner i støtte fra Forskningsrådet, ble forskningsprosjektet i samarbeid med SINTEF en realitet. Bakteriedrap ble satt på agendaen, og den ferske forskningen gav resultater som imponerer.
Kniver som ble utsatt for høy bakteriell eksponering, kommer ut av den antibakterielle knivsliren med et resultat på 99% etter 15 sekunder.

*Knivsliren er utstyrt  med antibakterielle pads som skiftes ut daglig. Det er denne funksjonen som sørger for den antibakterielle funksjonen, samtidig som at sliren sørger for trygg oppbevaring, transport og tidsbesparelse for den som bruker den.

 

Parallelt med forskningen i samarbeid med SINTEF har gründeren også mottatt støtte fra Forskningsmobilisering Agder. Det et samarbeid mellom Agder Fylkeskommune og Norges forskningsråd som har til hensikt å stimulere små og mellomstore bedrifter til å benytte seg av forskning i sine innovasjonsprosjekter. Midlene her ble benyttet til å danne et samarbeidet med forskningsmiljøet på Raufoss, for å forske på hva som skal til for å kunne hente produksjonen hjem, skape finansiell vekst og øke sysselsettingen i eget land.

«Et «Made in Norway»-stempel hadde virkelig vært prikken over i-en, og det passer godt til våe underlinje «CULINARY CRAFT OF NORAY. I tillegg er det helt klart en fordel å ha kontroll over egen produksjon, som jo også gir oss større og også nye muligheter» sier Fossnes.

Ideen bak produktet kom allerede i 2003, dagen etter at Fossnes tok fagbrevet, og fikk en ny kniv av sin daværende leder. Dagen etter var det en kollega som tjuvlånte kniven og ved et uhell mistet den i stålbenken. Tuppen av kniven knakk  noe som resulterte i en ny tanke: Hvordan kan jeg beskytte kniven min mens jeg snur ryggen til, og hvorfor skal vi som er kokker, med det farligste utstyret og de mest hektiske miljø (ofte med glatte gulv og andre også i full sving på kjøkkenet) gå med kniven i hånda, når alle andre håndverkere går med verktøyet sitt i verktøybelte?

Resultatet ble utviklingen av YODIN Antibakterielle knivslire, YGDRA Verktøybelte og nakkebelte med YNIVA Forstykke og sleng.

 

Vi tar oss av sikkerhet og hygiene, slik at du kan fokusere på ditt håndverk, skrives det i flyeren.

 

Samarbeidet med Innoventus Sør startet mens Bon Vivant AS var under etablering i 2015/2016, og ble senere tatt opp i inkubatorprogrammer til Innoventus Sør.

«Gjennom et tett samarbeid, med gode støttespillere og gode input har det åpnet seg mange dører for selskapet«, sier Fossnes. Videre forteller gründeren at det finnes en jungel der ute, og det er krevende prosesser med oppstart og utvikling, samt å skrive søknader  mens man stabler et selskap på bena, og uten innspill fra Innoventus Sør hadde det vært flere prosesser som hun ikke hadde visst noe om.

«Min kontaktperson i Innoventus Sør og jeg har dannet et tett og godt samarbeid, som jeg ikke kunne ha vært foruten. Vi har utrettet mye arbeid, innhentet god kapital som har vert vesentlig for selskapet i kritiske perioder. Et godt samarbeid og som gründer i et eget selskap med kun 1 ansatt er også de menneskelige møtene av stor betydning, og de gode samtalene ved siden av innholdsrike strategi- og planleggingsmøter».

I Innoventus Sør ser man Bon Vivant AS som et klassisk eksempel på hvordan forskning kan bidra til å utvikle, klargjøre og akselerere et selskap mot kommersialiseringsfasen. Siden 2018 har Innoventus Sør hatt som misjon å gjøre Forskningsmobilisering Agder mer kjent slik at andre gründer- og oppstartsbedrifter kan dra nytte av de fordelene som han hentes her.

«Dette er et lavterskeltilbud til privateide bedrifter på Agder som har mindre enn 250 ansatte, og som ikke har nevneverdig erfaring med forskning. For 2021 er støttebeløpet på maksimum 200 000 hvor en selv må inn med 30% (85 500 kr) egeninnsats, da fortrinnsvis dokumenterte timer» forteller Runar Brøvig, Forretningsutvikler Innoventus Sør.

Det satses i hovedsak på prosjekter innen bærekraft. Pengene går ikke til bedriften, men til en forsker som knyttes til bedriften for å utføre et stykke arbeid.

Ideen er å finne eller utvikle kunnskap som ikke finnes fra før for å skape et konkurransefortrinn – kanskje gjennom å utvikle helt nye produkter. Dette kan skape arbeidsplasser, verdier og skatteinntekter. Ved spørsmål knyttet tjenesten, kontakt Runar Brøvig fra Innoventus Sør på post@innoventussor.no.

Bon Vivant AS og Silje Merethe Fossnes har spennende tider i vente.
«Nye dører har åpnet seg og jeg ser lyst på fremtiden, selv om vi har kjørt en kampanje midt i koronatid. Bransjen lider og markedet er nede, men vi har nådd langt med markedsføringen som vi skal høste av når bransjen igjen klarer å stabbe seg opp på bene igjen. Og da skal vi være klare og revolusjonere hele den kulinariske verdenen» avslutter Fossnes.

Det er nå mulig å forhåndsbestille knivsliren og tilhørende produkt her:

www.bonvivant.no/?c=bd0d9973

For mer utfyllende informasjon, kontakt Silje via: siljem@bonvivant.no

 

Stort gjennombrudd for By Bente

Det har skjedd store ting i By Bente den siste perioden, og vi er samlet for å markere den positive utviklingen. Bente Hafslund, gründeren bak By Bente AS, har nylig fått et gjennombrudd som skal ta firmaet et stort steg videre. By Bente utvikler en personlig online frisørtjeneste.

Etter å ha fått på plass investor, har de gode nyhetene rullet inn. Ikke bare har By Bente fått innvilget Forskningsmobilisering Agder, hvor midlene skal gå til forskning på utvikling av den digitale løsningen sammen med NORCE, men også fått innvilget kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge. Dette tilskuddet skal gå til å bygge opp hele infrastrukturen som i første omgang vil si å få på plass både nettside og nettbutikk. Varelageret er også klart til å kjøpes inn nå som oppstartslån fra Innovasjon Norge også er på plass.

«Veien hit har vært krevende. Men det er så deilig når ting endelig faller på plass, kommer det fra Bente Hafslund under feiringen hos Innoventus Sør».

Da Bente først kom til Innoventus Sør var ideen det vi kaller «prematur» og ble derfor gitt en anbefaling om å først få bistand fra GründerHub. Etter et vellykket program hos GründerHub ble By Bente tatt opp i pre-inkubasjonsprogrammet, som videre førte til opptak til inkubasjonsprogrammet. Det er en stor glede å se hvor langt bedriften har utviklet seg i perioden som har vært.

Innoventus sør har fulgt By Bente siden 2019 og har bistått med utvikling av forretningsmodellen rundt konseptet og drevet med aktiv forretningsutvikling i kommersialiseringsprosessen. Bente Hafslund har gode lovord når hun omtaler sin forretningsutvikler fra Innoventus Sør – Ludvig Nordal.

«Ludvig har virkelig vært en god støttespiller gjennom alt dette. Han har gjort en helt fantastisk jobb og vi har vært et supert team»

Ludvig Nordal skryter også sterkt av samarbeidet med Bente og hennes engasjement, fagkompetanse og pågangsmot for utviklingen av både konseptet og bedriften By Bente. Han gleder seg enormt til tiden som kommer og det Bente vil klare å utøve.

Bente har sin egen YouTube kanal hvor hun legger ut masse tips, råd og videoer om hvordan du kan utføre hårbehandlinger hjemme. I øyeblikket har hun allerede 150 000 visninger, hvor kanalen også har nådd våre naboland, Danmark og Sverige. Hun oppfordrer alle til å følge YouTube-kanalen i tillegg til sin Facebookside.

Spennende tider i vente for SmartOrg

Sommeren og høsten 2020 har bydd på flere store oppturer for inkubatorbedriften SmartOrg. I løpet av den siste tiden har de fått på plass kommersialiseringstilskudd 2 og et risikolån fra Innovasjon Norge, fått på plass flere pilotkunder og går raskt mot lanseringen høsten 2020. I tillegg er de nå klare for å ansette en salgs- og markedssjef på fulltid. 

Basert på raske beregninger fra SmartOrg har nordmenn totalt over 10 millioner medlemskap i ulike foreninger og organisasjoner – noe som vil si at hver enkelt innbygger i snitt har 2 medlemskap hver. Gjengen bak SmartOrg har lang erfaring og engasjement med drift av frivillige foreninger og sameier. SmartOrg ønsker gjennom sin nye digitale plattform å forenkle driften og skape verdier for organisasjonslivet, nærmiljøet og frivilligheten. Selskapet skal utvikle tjenester og verktøy som er samfunnsnyttige og fremmer demokrati, inkludering og digital forenkling som støtter opp under FNs bærekraftsmål.

«Målet var enkelt; Å utvikle en digital plattform, som gjør det enklere å etablere, og drive alle typer foreninger og sameier» sier forretningsutvikler og opprinnelig idehaver Eivind Halaas. Halaas har jobbet med frivillighet de siste 30 årene og har sett et tydelig behov for en slik løsning.

«Det skal være så latterlig enkelt at det er helt  selvforklarende» kommer det fra gjengen som stolt forteller om deres ide under feiringen av høstens oppturer hos Innoventus Sør.

SmartOrg har vært hos Innoventus Sør siden 2018. De startet først med en markedsavklaring før de gikk videre til inkubatorprogrammet.

«Innoventus Sør har vært en god sparringspartner, noe som har vært det viktigste for oss. Vi har hatt gode samtaler og gode diskusjoner» Kommer det fra Geir Andrew som har hatt et tett samarbeid med Innoventus Sør og forretningsutvikler Ludvig Nordal.

Fra Venstre – Geir Andrew, Kenneth Amodei , Tobias Øverli, Benjamin Johansen og Eivind Halaas. Ikke tilstede: Jarle Mjåsund

Etter en suksessfull prototype har de rekruttert flere fornøyde pilotkunder som nå har vært i full drift et års tid. GOD Driv, som er en av pilotkundene innenfor utbyggersegmentet, har nylig gitt tilbakemelding om at de ønsker å fortsette samarbeidet på nye utbyggingsprosjekter. I deres prosjekt «Moltetunet» på Hovden, brukes SmartOrg nå for drift av 10 sameier og velforeninger. Portalen håndterer alt fra stiftelse, styrearbeid og økonomi til aktiviteter, kommunikasjon og møter.

Med ytterligere finansiering på plass, går SmartOrg nå inn i en oppskaleringsfase med fokus på salg. Derfor søker de også nå en salgs- og markedssjef. Les mer om SmartOrg og stillingsannonsen her: https://smartorg.no/ledig-stilling-som-salgs-og-markedssjef-i-smartorg-as/

 

Vi ønsker SmartOrg lykke til med ansettelsen, lanseringen og veien videre!

Les mer om SmartOrg her:
www.smartorg.no

Nye oppstartsbedrifter til inkubatorprogrammet


Det har vært en travel første halvdel av 2020 med flere oppstartsbedrifter som har signert inkubatoravtale. En fellesnevner for dem samtlige er deres innovasjonshøyde og vekstpotensiale. Selv om det har vært en utfordrende tid har kreativiteten blomstret. Her er noen av bedriftene som har gått inn i inkubatorprogrammet denne våren:

NO 1 PRODUCTS

Drømmen om å skape innovative og bærekraftige produkter for barn, oppstod da Elin Westbø ble Mamma til Naomi. Som alenemor snublet hun ofte over utfordringer hun følte kunne løses med bedre produkter tilpasset barns behov til en overkommelig pris. Naomi’s frustrerende sinne – over og ikke mestre selv å spise uten å søle – gav Elin inspirasjon til å skape Naomi tallerken. Tallerkenen er designet for å hjelpe barn med å spise, og er et produkt som får både barn og voksne til å smile. No1 Products ble navnet på firmaet som i dag har visjon om å skape innovative og bærekraftige produkter som gir merverdi til hverdagen.

Nettside: https://www.naomi.today/

Gründer, Elin Westbø

 

CLEANFISH EQUIPMENT

Cleanfish Equipment, med gründer Tom Sevland, utvikler en spesialbygget teine som raskt kan bedre livsvilkårene for rensefisk. ​Rensefisk, som i dag benyttes for avlusing i lakseoppdrett, fanges og oppbevares på en omdiskutert metode. Løsningen til Cleanfsih Equipemnt sparer leppefisken for unødig lidelse.

 

SIGNAL ANALYSIS LAB

Signal Analysis Lab, med Geir Kulia, leverer programvareløsninger for innhenting, tolking, analyse og visualisering av industrielle data. De kombinerer «state-of-the-art» analysemetoder med selvutviklede algoritmer for å gjøre et best mulig estimat av operasjon og levetid til maskiner, og presenterer dette på en presis, enkel og brukervennlig måte.

Nettside: https://signalanalysislab.com/


ECO TRAWL

Eco Trawl, med Mads Bjørnenak, Øyvind Frøytland, Håkon Bergan, Erik Zachariasen, Tom Fed og Eivind Vigsnes utvikler nå automatisert tråling basert på offshore- og marin-teknologi. Løsningen sikrer en effektiv og miljøvennlig trålemetode, hvor propellenheter plasseres der en tradisjonelt finner trålens dører. Propellenhetene styres i vannet med side- og dybderor. Bakgrunnen for ideen er problematikken rundt dagens trålemetode som krever høyt drivstoffbruk, skader havbunnen, trålnettskader, utfordringer med å kontrollere trålens bane, dybde og trekkraft.

Nettside: https://ecotrawl.no/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MH ARCTIC

MH Arctic AS, med Kjetil Sivertsen, satser på grønne byggeelementer. Byggeelementene fra MH Arctic AS har de laveste Co2 avtrykket på markedet, er gjenbrukbare og utviklet for å brukes av generasjoner. Elementene kan enkelt demonteres fra et bygg og deretter monteres på et annet bygg. Selskapet har, som første norske aktør, fått verifisert sitt byggesystem av det tyske passivhusinstituttet PHI. Byggeelementene er brannsikre og lydisolerende. Produktet fra MHArctic får navnet «EON element» og vil i fremtiden bli lansert med dette navnet.

Nettside: http://www.eonelement.com/

Foto: Foss, Stian

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY BENTE

Bente Hafslund Rysstad er gründeren bak selskapet By Bente AS. Bente har over 20 års erfaring fra frisørbransjen og har vært en av de fremste coloristene i Norge der hun blant annet har vært med på å utarbeide ColorMaster, en mastergrad i faglære. Nå ønsker Bente å hjelpe kunden å få den perfekte hårfargen hjemme. By Bente AS skal nå digitaliserer en frisør-konsultasjon som skal selge spesialisttilpasset og egenprodusert hårfarge til kunden. ​By Bente AS satser på typisk skandinavisk hår, og har fokus på bærekraftig og miljøvennlige produkter når det nå utvikles en egen serie hårfargeprodukter tilhørende konseptet.

ByBente på Youtube: https://www.youtube.com/c/byBente

Kort fortalt; en digital plattform som tilrettelegger for nye suksesshistorier

Eventbransjen har gjennom de siste ti-årene opparbeidet seg en kompetanse som både offentlige- og private bransjer har benyttet seg av, enten det gjelder gjennomføring av konferanser, konserter, reiser og alle andre former for organisering og tilrettelegging for alle mulige happenings. Leverandørnettverk og prosjektledelse er selve essensen når det gjelder planlegging og gjennomføring av et vellykket arrangement, og den kompetansen har til nå vært forbeholdt profesjonelle aktører.


Kloke hoder, både når det gjelder digital kompetanse og gjennomføringsevne, har i løpet av det siste året utarbeidet en spennende og brukervennlig eventplattform. Inspirasjon er nøkkelordet for de to gründerne som i løpet av sommeren lanserer en digital fasilitator.

Kjetil Tversland, som er det digitale hodet i Spicer, forteller med stor entusiasme om muligheten for å tilgjengeliggjøre flere og bedre opplevelser – for alle.

Innovasjonsfokuset i eventbransjen har vært proaktivt når det gjelder teknisk videreutvikling og innhold, men det er et fåtall som sitter på den brede kunnskapen som kreves for å skape de gode arrangementene. Ved hjelp av smart teknologi er Spicers misjon å tilby en merverdi, og nedslagsfeltet er rettet mot kulturbransjen, eventindustrien samt offentlig- og privat næringsliv.


«Gjennom vår digitale plattform setter vi en ny bransjestandard»

Kjetil Tversland, gründer og partner i Spicer.

Et virtuelt eventbyrå er banebrytende og har allerede vekket stor interesse på tvers av fagmiljøene. Jørgen Skaarud Felldal er en erfaren eventmaker som forteller, med tilsvarende energi som Kjetil, om alle mulighetene den digitale plattformen legger til rette for. De to partnerne og gründerne av Spicer er foroverlendt og har stor tro på konseptet. Denne troen er det mange som deler med de to positive og arbeidsglade «Spicerne».

Jørgen Skaarud Felldal, gründer og partner i Spicer.


Innoventus Sør har innlemmet gründerne i inkubatorprogrammet, og fungerer både som sparringpartner og tilrettelegger for videre vekst.


«Vi er utrolig fornøyd med Innoventus Sør. Det å manøvrere seg gjennom en gründer og startup-prosess er utrolig krevende. Det er mange faktorer som må klaffe for å realisere et produkt, konsept eller tjeneste. Ved å være tilknyttet inkubatorprogrammet til Innoventus Sør har vi tilgang på både interne og eksterne ressurser som blir koblet på ved behov som hjelper oss å peke ut kursen. Også er det ikke minst et inspirerende miljø å være i hvor det sitter både spennende gründerselskap og dyktige rådgivere fra Innoventus Sør. Da er det kort vei til både synergier, gode samtaler og nyttige råd».


Under utviklingsperioden har de vært i kontakt med hundrevis av folk i ulike posisjoner, og tilbakemeldingene er utelukkende positive. Forenkling, oversiktlig, ryddig og profesjonelt er superlativene som går igjen blant ambassadørene. Eller vennene, som Spicer velger å omtale dem som.


«Det er rocka, seriøst og innovativt»


Bransjen har opplevd store utfordringer i løpet av de siste par månedene. Fram til medio mars opplevde de fleste eventbyråene vekst, og kalenderen var fylt av arrangementer av ulik størrelse og innhold. Nå åpner samfunnet gradvis opp igjen, og det er mange som hungrer etter felles opplevelser. Spicer er til for talenter og aktører innen en lang rekke kategorier; artister, kokker, restauranter, utleiere av eiendom, dekoratører, festplanleggere, lyd- og bildeaktører osv., og det er ingen arrangement som er for store, og ingen som er for små. Det digitale konseptet er nemlig oppskriften på gode opplevelser, som kan krydres etter smak og behag, og som kommer til å revolusjonere en bransje som inntil nå har vært forbeholdt profesjonelle eventmakere. Trond Moi har allerede bestemt seg. «Jeg er med, og det burde du også bli», lyder oppfordringen fra den kjente kokken.

Teller ned til lansering av fiskeapp

1. juni lanseres appen som viser deg de virkelig gode fiskeplassene.

– Det kribler litt ekstra i magen, for på lanseringsdagen må absolutt alt stemme. Vi får bare en sjanse, og derfor har alle jobbet døgnet rundt med kvalitetssikring de siste ukene, sier Trond Are Gjone, gründeren bak selskapet og appen FiskHer.

Larvik-mannen har lenge jobbet med næringsutvikling og turisme i Lillesand, og for halvannet år siden ønsket han seg en oversikt over gode fiskesteder for sjøørret i kommunen. Slik kom han i kontakt med Asgeir Alvestad, Norges mest meritterte sportsfisker, med høyest score på artsfiskelista. Hele 149 ulike arter har Alvestad halt i land, og 70 av dem har han fått i hjembyen Lillesand.

30.000 FISKEPLASSER
– Gi Asgeir et kart som viser bunnformasjoner, biotoper og dybdeinformasjon, så tegner han med presisjon inn hvor det er smart og mindre smart å kaste snøret uti. Jeg ble virkelig imponert i møtet med han. «Dette er kunnskap som bør deles, slik at flest mulig kan få oppleve gleden av å fiske, og faktisk også få fisk», tenkte jeg der og da. Dermed begynte ballen å rulle, forteller Gjone.

Han opprettet et firma og laget en forretningsplan hvor ideen hans om en fiskeapp ble konkretisert såpass godt at han raskt lyktes med å få en investor på kroken. Deretter fikk han et lån av Innovasjon Norge på 1,5 millioner kroner, og da gjenstod det bare å kaste ut agn til noen av landets beste fiskehoder.

Asgeir Alvestad og Tommy Egra fra Arendal, også han en erfaren sportsfisker, har i løpet av det siste året jobbet iherdig med å registrere og definere over 30.000 gode fiskeplasser for 16 av de mest populære fiskeartene langs Norges kystlinje.

– Disse fiskeområdene er igjen kvalitetssikret av lokalkjente fiskere, forsikrer Gjone.

Selv har han stått for oppbygging av appen, og helt i startfasen reiste han til Minsk i Hviterussland for å få hjelp av lokale utviklere her. Det ble en skikkelig bomtur.

– I etterkant har jeg erfart at norske utviklere koster omtrent det samme på sikt, og at de dessuten er mye enklere å samarbeide med. Utviklermiljøet her i Norge er rett og slett utrolig bra, sier Gjone.

Trond Are Gjone. Gründeren bak selskapet og appen FiskHer.

FISKEGJENGKJENNING
Underveis i prosessen mot det han omtaler som «verdens beste fiskeapp», har han hele tiden sparret med rådgivere i Innoventus Sør.

– Her har vi fått masse hjelp og god veiledning i forbindelse med markedsavklaring og kommersialisering, forteller Gjone.

Siden nyttår har han arbeidet fulltid i FiskHer. Egra er deltidsansatt, mens Alvestad jobber på timesbasis. I fjor sommer ble også matematikeren og it-mannen Trond Svandal fra Vennesla med på laget. Ved hjelp av kunstig intelligens har han utviklet en avansert fiskegjenkjennings-funksjon. Den forteller deg hvilken type fisk du har fått, kun ved å ta bilde av den med mobilen.

– Det finnes folk som har forsøkt seg på fiskegjenkjenning før, men det er aldri noen som har fått det til så bra som oss, lover Gjone.

FiskHer-appen inneholder også lokasjon og veibeskrivelse til nærmeste fiskeutstyrsforhandler og båtrampe, samt oversikt over nærmeste tilrettelagte fiskeplass for funksjonshemmede. I appen kan du i tillegg registrere fangsten din og konkurrere med venner, finne frem til gode oppskrifter og få tips om valg av utstyr og hva du bør bruke som agn, for å nevne noe.

– Dette er et verktøy for absolutt alle. Hovedhensikten er altså å fortelle hva du kan fiske hvor og hvordan, forteller Gjone.

TIDENES FISKESOMMER
Selv om de utenlandske turistene uteblir denne sommeren, forventer han at nordmenn vil komme til å bruke naturen mer enn vanlig, og at mange derfor vil tørke støv av den gamle fiskestanga si.

– Vi håper så klart at FiskHer kan bidra til økt fiskeinteresse og tidenes beste fiskesommer. Det hadde vært kjempemoro, sier Gjone.

Appen blir gratis å bruke, men enkelte tjenester, som fiskegjenkjenning og ekspertenes skjulte perler, vil være del av en betalingsløsning.

– Hva neste steg blir for vår del, er vi foreløpig ikke helt sikre på. Vi har veldig lyst til å ta for oss fiske i innlands-Norge, på samme tid som vi snuser litt på Skandinavia. Danmark har en ganske enkel kystlinje, så denne kan vi kartlegge i løpet av tre dager, mens Sverige og Finland vil ta opp imot et halvt år. Vi har også et spennende samarbeid på gang med forskningsinstitusjonen NORCE om kunstig intelligens, hvor tanken er å prøve å lære appen å finne gode fiskeplasser på egen hånd, forteller Gjone.

Men først altså, lansering av FiskHer i Norge om bare noen ganske få dager. Gjone har begynt å telle ned.

– Jeg har bunnsolid tro på dette konseptet, men går likevel rundt som en skjelvende lutefisk og sjekker appen jevnlig for bugs. Vi er så klart veldig spente på hvilken mottagelse den vil få, men vi håper og tror på suksess, sier han.

Utviklet sveiserobot for farlige operasjoner

Første fase av det autonome sveisesystemet ble gjennomført på Mechatronics Innovation Lab i Grimstad. Fra venstre: Finn Oscar Karlsen (Pioneer Robotics), Bernt Inge Øhrn (Mechatronics Innovation Lab) og Erlend Knutsen (Applica Robot Integration).

 

Bare to år etter at selskapet ble etablert, har Pioneer Robotics bidratt til å utvikle en sveiserobot som kan brukes i smelteverk over hele verden.

Den autonome sveiseroboten Momek WelderMate er designet for å gjøre en jobb i omgivelser hvor mennesker ikke bør oppholde seg.

– Vi er utrolig stolt over å være med i dette prosjektet. WelderMate kan dramatisk forbedre arbeidsforholdene til sveisere i smelteverk i hele verden. Roboten kan brukes på alle Söderberg-elektroder, og de er det mange av, sier Finn Oscar Karlsen, daglig leder i Pioneer Robotics i Kristiansand.

WelderMate er et produkt som eies av Momek Group, og som er utviklet av Momek Group, Pioneer Robotics og Applica Robot Integration. Innledende testing og teknologiverifisering er gjort på Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad.

Det var MIL som tok kontakt med Pioneer Robotics for halvannet år siden, for å løse et problem for Momek Group. Momek er leverandør av industrielle produkter og tjenester, og har arbeidet spesielt for å finne en automatisert løsning på sveisejobber knyttet til Söderberg-elektroder.

Elektrodene, som opprinnelig ble utviklet på Fiskaa i Kristiansand i 1919, brukes i rundt 75 prosent av alle verdens elektriske smelteverk. Sveisere må regelmessig inn og sveise på en forlengelse av elektroden, fordi den langsomt brenner opp når den senkes ned i den såkalte bakesonen.

– Sveisejobben må utføres med høy presisjon for å unngå lekkasje av væsker. Det er derfor spesialiserte sveisere som utfører disse operasjonene. Og arbeidet må gjøres raskt, for HMS-hensyn gjør at sveiserne kun kan oppholde seg nær elektroden i svært korte perioder om gangen, sier Karlsen.

Prosesskompetanse fra Momek Group, robot-kompetanse fra Pioneer Robotics, kombinert med maskinsyn fra Applica Robot Integration, har resultert i et sveiserobotsystem som kan samarbeide med sveisere og gjøre det meste av sveisejobben på elektrodene. Dermed minimeres den menneskelige innsatsen.

 

Det nye sveisesystemet er spesielt designet for å automatisere sveising av Söderberg-elektroder.

 

SAMARBEID I ØKOSYSTEMET FOR INNOVASJON

WelderMate ble demonstrert i Mo i Rana i høst, og skal nå selges til hele verden gjennom Momek Group.

– WelderMate er et flott eksempel på hva samarbeid i økosystemet for innovasjon på Sørlandet kan føre til. Momek Group kom med sin utfordring til MIL, og MIL fant og satte sammen selskapene som kunne løse problemet. MIL var videre fasiliteten hvor nødvendig teknologikvalifiseringer kunne finne sted, oppsummerer Karlsen.

Bidraget inn i WelderMate systemet er blitt den første suksesshistorien til Pioneer Robotics. Og den kom kun kort tid etter at selskapet ble stiftet av Karlsen, som er utdannet sivilingeniør i mekatronikk fra Universitetet i Agder, og som har arbeidserfaring fra MHWirth.

 

ROBOTER ER BLITT ENKLERE Å BRUKE

Pioneer Robotics har tre satsningsområder. Sveiseroboter, robotsystem for smelteverk og robotsystem for maskinering.

Selskapet leverer nøkkelferdige robotløsninger godt tilpasset «high mix-low volume» produksjon. Norske bedrifter har mye varians i produksjonen, og det har tradisjonelt vært et dårlig utgangspunkt for bruk av roboter, som er best når den samme oppgaven eller bevegelsen skal gjentas tusenvis av ganger.

– Enklere brukergrensesnitt for operatør og et bredt utvalg av avanserte sensorer, gjør at moderne roboter kan brukes mye mer enn før. I alle våre leveranser jobber vi for at kunden skal få et godt og enkelt brukergrensesnitt slik at systemet er enkelt og raskt å bruke, sier Karlsen.

Han brenner for produksjon i Norge.

– Fordi vi har en veldig kapabel arbeidsstokk, har vi de beste forutsetninger for å ta i bruk de mest avanserte produksjonsmidlene. Roboter og utstyr er like dyrt i lavkostland som her hjemme, og roboter er derfor viktig for fortsatt produksjon i Norge, sier Karlsen.

 

HJELP FRA INNOVENTUS SØR

Pioneer Robotics har det siste året vært del av inkubatorprogrammet til Innoventus Sør. Karlsen sier det har vært verdifullt.

– Innoventus Sør har spilt en viktig rolle i bevisstgjøring av hensikten med og utviklingen av selskapet. Jeg har blitt utfordret på hva vi leverer, hvordan det presenteres og hvor merverdien for kundene ligger. Dette har vært sentrale spørsmål som jeg har blitt utfordret til å finne gode svar på. Innoventus Sør har også bidratt vesentlig i prosesser knyttet til markedsføring, sier Karlsen.

Innoventus Sør gleder seg over suksessen til Pioneer Robotics.

– Vi har hovedsakelig bidratt med forretningsmessig innovasjon, blant annet salgs- og markedsstrategi, for selskapet hadde både kunder og omsetning da de kom til oss. Vi er imponert over hva Pioneer Robotics har fått til, men samtidig er vi ikke overrasket, for Finn Oscar er en utrolig dyktig fyr, sier Kristine Ribe-Christensen, forretningsutvikler i Innoventus Sør.