Skip to main content

Redusert risiko gir økt verdi 

Enhver gründer, ethvert oppstartsselskap, trenger investorkapital for å oppnå suksess. I hvert fall selskaper som ønsker rask og eksponentiell vekst, hvor internasjonale marked og eksport er målet. Det er disse selskapene vi jobber med. 

Å hente kapital er krevende, og det har det alltid vært. Hvorfor er det slik? Jo, fordi investorer, både institusjonelle, venturekapitalister og business angels, ikke liker risiko. Det offentlig liker heller ikke for høy risiko når tilskudd skal bevilges. Økt risiko reduserer sannsynligheten for avkastning. Ved høy risiko så kreves en høyere risikopremie fra investorene, og derfor lavere verdivurdering på oppstartsselskaper. Ved for høy risiko er en investering utelukket for mange profesjonelle investorer. 

Slik går du frem for å redusere risiko 

Vi anbefaler at det jobbes systematisk med å skaffe data som reduserer risiko. Begynn derfor med å avdekke de største risikofaktorene i din forretningsmodell. Hva er potensielle dealbreakers for utviklingen av selskapet ditt? I tidlig fase så handler det ofte om spørsmål som: 

  • Løser vi et viktig problem? 
  • Er det villighet til å betale for vår løsning på problemet? 

Finn ut hvem kunden og brukeren din er  

Disse to sentrale spørsmålene må besvares. Eksempelvis så kan antall brukere av en tjeneste være et bevis for at man løser et viktig problem. Likevel så holder det ikke nødvendigvis med et antall brukere. Hvordan fikk man disse brukerne? Er det eksempelvis brukt urimelig mye tid og penger på markedsføring, eller kom brukerne gjennom jungeltelegrafen? Fra brukere som har sett annonser eller besøkt nettsiden, hvilken konverteringsrate har man? Svarene på disse spørsmålene sier noe om det er mulig å skaffe seg nye brukere på en effektiv måte som skalerer fornuftig økonomisk.  

Definere og teste hypoteser som kan redusere risiko

Andre viktige faktorer som representerer usikkerhet eller risiko må også reduseres. Dette kan for eksempel gjøres ved å definere hypoteser. En god hypotese kan formuleres som for eksempel «minimum X% av bedrifter vi kontakter på telefon opplever problemet og vil kjøpe produktet vårt til kr Y per stykk». En hypotese definert på denne måten kan bekreftes eller avkreftes, og slik fjerne risiko relatert til etterspørsel og betalingsvilje i markedet. Her er det mulig å jobbe med tidlige, enkle og digitale versjoner av produktet, uten nødvendigvis å bruke millioner av kroner på å ta frem det endelige produktet. Feil heller tidlig og raskt for deretter å justere kursen etter brukerens tilbakemeldinger, enn å bruke unødvendig lang tid og mye penger før du får bekreftelsene du trenger.  

Andre viktige spørsmål som må besvares på en god måte er: 

  • Hvem er de første kundene? 
  • Hvordan skal vi selge? 
  • Hvilken pris skal vi ta? 
  • Hvordan når vi kundene? 

Hent markedsinnsikt, test og skaff pilotkunder 

I tillegg til metodene nevnt over, så kan selskapet også redusere risiko i disse spørsmålene med metoder som involverer innhenting av objektive fakta som statistikk, analyser og ekspertuttalelser. Sammenligninger, som «før og etter løsningen vår», «med og uten», «metode A vs metode B» kan også være nyttig å gjennomføre. Videre er også sitater fra bransjeeksperter, uttalelser fra pilotkunder og kundeundersøkelser nyttige verktøy for å redusere risiko i prosjektet.  

Betydningen av operasjonell og strategisk risiko for resultatkjeden. 

Å redusere risiko er en kritisk faktor for enhver gründer. Ved å jobbe systematisk med å identifisere og redusere risikofaktorer, ved å støtte seg på solide data og realistiske tester, kan gründere bygge robuste forretningsmodeller. Det endelige målet er å sikre skalerbarhet i forretningsmodellen, som er en forutsetning for effektivt salg og vekst.  Oppgaven for en gründer handler i denne sammenheng om kontinuerlig læring, pivotering og risikoreduksjon. Med tilnærmingene beskrevet vil du som gründer øke sannsynligheten for å tiltrekke deg investorkapital, som igjen er essensielt for verdiskapning, vekst og suksess i markedet.   

Trenger du hjelp med å redusere risiko i ditt selskap? Send oss din ide

Lyst til å investere i oppstartsselskaper? Kontakt oss for å bli en del av vårt investornettverk

Bærekraft som konkurransefortrinn for startups på agendaen!

Arrangementet «Bærekraft som konkurransefortrinn for startups» gikk av stabelen med rekordoppmøte av Innoventus Sør sine inkubatorselskaper! Her var det et tydelig felles ønske fra bedriftene om å lære hvordan de kan bygge konkurransedyktige og bærekraftige selskap tilpasset fremtiden.

For å øke verdiskaping og konkurransekraft i fremtiden, må bedrifter jobbe aktivt med bærekraftige forretningsmodeller. Bærekraft er et diffust begrep for flere, og mange bruker dette begrepet uten å virkelig forstå hva det betyr og innebærer. Målet med seminaret var å gjøre betydningen av bærekraft konkret og relevant for inkubatorbedriftene hos oss. Dette resulterte i et yrende engasjement, som vi er stolte av å ha bragt frem i samarbeid med Innovasjon Norge, Trond Moi og Nysnø.

«Vi i Nysnø leter etter selskaper med en ambisiøs og dyktig ledelse samt en klar fremtidsplan for å utvikle klimavennlig teknologi og løsninger. Vi gjør grundige analyser av selskapet, teknologi, markedet og konkurrenter før vi investerer» – sier Investment Manager, Paal Rogdeberg hos Nysnø Klimainvesteringer. Rogdeberg ga innsikt i hvordan et investeringsselskap som Nysnø i praksis vurderer en investeringsmulighet tidlig i prosessen.

Pål Rogdeberg deler Nysnø Klimainvesteringer sine vurderinger ved investering.
Elizabeth Rojas fra Innoventus Sør, Trond Moi fra Hos Moi og Ellen Saltermark fra Innovasjon Norge har alle fortalt om hvordan startupene kan bruke bærekraft som konkurransefortrinn.
Elizabeth Rojas, Trond Moi og Ellen Saltermark

I seminaret ble bedriftene presentert for hvordan de kan bruke bærekraft som et konkurransefortrinn. Et av temaene var fordeler med å ta aktive og bevisste valg i forhold til de tre dimensjonene av bærekraft for egen bedrift, samfunnet og miljøet. Videre viste vi hva bærekraftige forretningsmodeller og trippel bunnlinje er og betyr i praksis.

Tenk utover den økonomiske bunnlinjen når du bygger forretningsmodell

Elizabeth Rojas – senior forretningsutvikler og bærekraft ansvarlig hos oss, presenterte en utvidet versjon av Business Model Canvas som vi i Innoventus Sør har laget, som inkluderer perspektivene problem, løsning og interessenter. Dette bidrar til at oppstartsbedriftene kan tenke mer helhetlig når de arbeider med sin forretningsmodell. Selskapene vil ikke være konkurransedyktige dersom de tilbyr løsninger som skaper flere problemer for samfunnet eller miljøet.

I lys av alle bærekraftutfordringer samfunnet står overfor, må alle oppstartsbedrifter jobbe med å finne helt nye og revolusjonerende måter å skape, levere og kapre verdier på som er positive for både samfunnet, miljøet og økonomien – sier Elizabeth Rojas.

Trond Moi understreker også viktigheten av dette i driften av restauranten Hos Moi, «Vi jobber for å lage nydelig mat som skaper matglede slik at folk spiser opp maten». Det dreier seg om å legge sjelen i det man gjør! Jeg investerer og setter fokus på både ansatte og råvarer. På denne måten leverer vi en unik service og opplevelser som kundene setter pris på. Dette har uten tvil styrket selskapets bunnlinje. «Å satse på flinke ansatte og passe på at de lærer og har det godt, hjelper meg til å ha førnøyde kunder».

«Det som inspirerte meg mest, var å lære mer om trippel bunnlinje. Jeg har hørt om dette konseptet før, men har ikke tatt meg tid til å gå i dybden av temaet, før dette arrangementet. Jeg syntes også at det var interessant å høre Trond Moi sin vinkling på dette: man må først og fremst ha det godt med seg selv, så de rundt seg, før man kan produsere noe skikkelig bra for kundene sine. Bærekraft er kjempeviktig om man skal bygge bedrift i dag», forteller Sven Bokn fra inkubatorselskapet Senaible.

Hvorfor blir bærekraftige forretningsmodeller viktig fremover?

Elizabeth Rojas oppsummerer med følgende punkter:

  1. Kjøpesterke forbrukere etterspør bærekraftige produkter, og at de produseres i tråd med høye etiske standarder.
  2. Store selskaper og offentlige virksomheter vil i økende grad ønske å kjøpe bærekraftige produkter.
  3. Bedrifter vil oppleve at investorer og långivere i økende grad tester forretningsmodeller mot klimarisiko og hvordan de tar samfunnsansvar.
  4. Fremtidens arbeidstakere ønsker å jobbe for bedrifter som bidrar til å løse vår tids største utfordringer.
  5. Bærekraftige forretningsmodeller er mer enn et etisk spørsmål. Det er et spørsmål om inntjening og overlevelse også.

Kundenes forventninger, lovgivning og krav fra myndighetene

Kunder i dag forventer mer enn bare gode produkter og tjenester. De ønsker nemlig å støtte bedrifter som tar ansvar for sin innvirkning på miljøet og samfunnet. Ved å prioritere bærekraft, kan oppstartsbedrifter tiltrekke seg og beholde bevisste og lojale kunder. Regjeringer over hele verden strammer inn lovgivningen rundt klima-, miljø- og menneskerettighetsspørsmål. Oppstartsbedrifter som tar hensyn til bærekraft fra begynnelsen, vil være bedre rustet til å møte disse kravene.

Siv Kristiansen og teamet, fra inkubatorselskapet Day of Week, legger ned mye arbeid i utvikle et bærekraftig matsystem. «Mat utgjør en stor samfunnsutfordring, det gjør vi i Day of Week noe med. Vi benytter teknologi, og høy kvalitetsdata i utvikling av et smart, bærekraftig og smakfullt matfat. Det er avgjørende for å forstå matens impact. For oss er bærekraftig utvikling helt sentralt. Vi ønsker å skape en arbeidskultur, hvor teamet har et driv for å bidra til bærekraftig utvikling. Vi jobber med systemendring som skal bidra til sosiale forhold – helse og kunnskap om mat, lønnsomhet for produsenter, bærekraftig bruk av naturresurser og redusert CO2 blant annet. Vår egen ESG er noe vi også jobber bevisst med. Bruk av data og Ai krever energi – og hvordan kan bidra til at gjenbruksvarme igjen benyttes til produksjon av matvarer vi i dag importerer. Samtidig være en pådriver for innovasjon innen emballasje og logistikk», forteller Siv. 

Ellen Saltermark presenterer tilskuddsordningene til Innovasjon Norge Agder

Ellen Saltermark, innovasjonsrådgiver og bærekraftskontakt i Innovasjon Norge, presenterte EUs Taksonomi, krav og muligheter for oppstartsselskaper ved finansiell støtte, prioriteringer og bærekraftkrav. For å motta tjenester fra Innovasjon Norge, må bedriftene ha et bevisst forhold til egen bærekraftrisiko og oppfylle forventninger til ansvarlig næringsliv. «Vi prioriterer prosjekter som bidrar til å skape miljø- og samfunnseffekt, og har et internasjonalt potensial.»

Elizabeth Rojas konkluderte innlegget sitt med følgende: Tenker dere ikke på alle de 3 dimensjonene av bærekraft, blir dere mindre lønnsomme, færre vil investere hos dere og dere blir utkonkurrert! Virksomheter som overlever i fremtiden, er de som tar bærekraft på alvor og handler!

Trond Riiber Knudsen på Pitch Party Sør i Kristiansand

Sørlandet skjuler juveler

«Dere har skjulte juveler hos dere på Sørlandet», sa Norges mest profilerte engleinvestor Trond Riiber Knudsen, da han nylig besøkte Kristiansand i sommer.

Debattinnlegget ble først publisert i Fedrelandsvennen 5.oktober 2023.

Knudsen refererte til oppstartsselskapene som pitchet for ham under South Pitch Party. Disse skjulte juvelene er det for få som kjenner til, og de representerer store muligheter for den rette investoren.

I Innoventus Sør jobber vi med flere titalls spennende oppstartsselskaper hvert år. Felles for disse er at de representerer et svært stort potensial i form av verdiutvikling og nye arbeidsplasser, innen områder som energiproduksjon, kunstig intelligens, software, helseteknologi, m.m.

Disse oppstartsselskapene skal gjennom en rekke ulike faser på veien til suksess. De skal identifisere et kundesegment, problem og så avdekke om problemet de ønsker å løse faktisk er viktig nok for sluttkunden. De skal gjerne utvikle en prototype og så verifisere at den foreslåtte løsningen på problemet er så god at noen er villige til å kjøpe den. Ofte må man gjøre dette flere ganger før man finner en vinnende formel.

For mange oppstarter stopper det allerede her. Løpet fra en beskrevet løsning til en prototype krever ofte mer enn innsats og vilje fra gründeren. Det krever kapital. En liten slump penger for å ta noe fra idé, til noe håndfast som kan selges til en potensiell kunde.

I Norge er vi heldige som har et virkemiddelapparat som kan bidra, og for noen er dette nok til å komme hele veien til et salgbart produkt. Andre er helt avhengig av at noen er villig til å satse på at den foreslåtte løsningen er så genial som gründeren påstår.

Alle oppstartsselskaper er avhengig av kapital, i en eller annen form, for å lykkes. De skal gjerne hente investorkapital 4-6 ganger over de i gjennomsnitt 8 årene det tar å skape en suksess. En juvel.

Det starter ofte med engleinvestorer som går tidlig inn i selskapene. De blir nevnt som engler fordi de er villige til å ta en urasjonelt høy risiko for å bidra til at flere juveler får se dagens lys. Dette er ikke investoren i dress som vurderer investeringer på flere millioner fra kontoret sitt i toppetasjen på Aker Brygge. Dette er helt vanlige folk som ønsker å involvere seg i selskaper de virkelig tror på. Størrelsen på investeringene er også helt forskjellig. De er på alt fra 10.000 til 250.000 kroner og kommer ofte i en kombinasjon av penger og kompetanse, eller det som kalles «smarte penger».

Ved høy risiko er også mulighetene for avkastning stor. Trond Riiber Knudsen har som mål at hver krone investert skal gi 100 kroner tilbake. Venture-kapital, som kommer inn når deler av risikoen allerede er tatt ut, forventer minimum 10 kroner tilbake per krone investert.

Grunnen til disse tilsynelatende høye avkastningskravene er at flere oppstartsselskaper dessverre ikke lykkes. De som blir en juvel må veie opp for alle de som ikke ble det.

Det offentlige stiller også opp i tidlig fase, med både kapital og kompetanse, og støtter gjerne selskapene i tiden før profesjonelle investorer er interessert. Innoventus Sør er en av disse aktørene. Vi jobber med de skjulte juvelene. Vi hjelper dem å redusere risikoen for at ting går galt, bidrar til fremdrift og sørger for at tillit oppnås hos investorene, slik at disse vil investere og sørge for rask vekst og nye arbeidsplasser i bedriftene.

Vi ser et stort behov for å styrke miljøet for tidligfase-kapital på Sørlandet.

Vil du bli kjent med våre juveler?

Team Innoventus Sør

Innoventus Sør starter høsten med full inkubator

Innoventus Sør har stor pågang av oppstartsselskaper og har nå fullt opp med gründere i inkubatorprogrammet.   

Den 5. september sparket Innoventus Sør i gang høstprogrammet med den første av fem samlinger i kapitalinnhenting for inkubatorbedriftene. Dette er en fortsettelse av Investor Ready akseleratoren som ble gjennomført tidligere i år. I høst inkluderer programmet også emner som «Go to market-strategi,» internasjonalisering, skalering av oppstartsselskaper, organisasjonsbygging og bærekraftig forretningsmodellering, avslører inkubatorleder Runar Brøvig fra Innoventus Sør. I tillegg vil bedriftene få verdifull rådgivning fra Innoventus Sør sine forretningsutviklere for å sikre rask fremgang i selskapet.  

Vi er strålende glade over å kunngjøre at vårt inkubasjonsprogram nå er helt fullt! Vi har hele 30 bedrifter i vår inkubatorportefølje, og hele ni av dem er helt nye oppstartsbedrifter. Dette representerer en bemerkelsesverdig oppgang, og per nå opererer vi med en venteliste, sier en fornøyd Runar Brøvig, inkubatorleder hos Innoventus Sør. 

Første av fem samlinger i kapitalinnhenting for inkubatorbedriftene med Vekstpartner og Innoventus Sør
F.v. Atle Riskedal fra Vekstpartner, Lars A. Grønningsæter Aglen og Runar Brøvig hos Innoventus Sør.

Det faktum at inkubatorprogrammet er fullt i Innoventus Sør representerer en viktig milepæl for oss. Vi er glade for å se at vi tiltrekker oss flere bedrifter, til tross for en rapportert nedgang i entreprenøraktivitet på landsbasis, sier Lars Andreas Grønningsæter Aglen, administrerende direktør hos Innoventus Sør. Vi investerer mye tid og energi i å finne de beste ideene og utvikle programmene våre for selskapene som er en del av inkubatoren vår. 

Jeg er svært stolt av Runar Brøvig og hele teamet hos Innoventus Sør som har bidratt til å øke aktivitetsnivået på Agder. Samtidig er Innoventus Sør dedikert til å støtte de som virkelig ønsker å utvikle næringslivet på Agder. Vi jobber derfor med å øke kapasiteten vår og vurderer nye medlemskapsmodeller for å kunne ta imot enda flere oppstartsbedrifter, sier Lars Andreas Grønningsæter Aglen. 

Satser for å fortsette den positive trenden

Med 30 selskaper i inkubatorprogrammet, i tillegg til selskaper som er tilknyttet andre programmer som Innoventus Sør holder, har Innoventus Sør per nå en portefølje på totalt 40 selskaper som det jobbes aktivt med.   

Det er veldig artig å få jobbe med så mange ulike caser og mennesker som sitter med unik erfaring og god kompetanse hver eneste dag. Det er også viktig for oss at våre medlemmer blir en del av et godt gründermiljø, slik at de kan dele erfaringer seg imellom. Ekstra kjekt er det når det blir verdifulle synergier og samarbeid mellom oppstartsselskapene, sier Maren Torve, community manager.  

Fantastisk oppmøte på GründerKveld på Håndverkeren i Kristiansand.

Vi arrangerer også sosiale aktiviteter for at gründerånden kan spres, skape tettere relasjoner og inspirerer til at flere velger å staste på egen innovative bedrift på Agder, legger Klara  Ruud, arrangementsansvarlig til. GründerKveld er et tilbud som er åpent for alle, dette holdes hver siste torsdag i måneden.

GründerKveld er et initiativ av Innoventus Sør og arrangeres i samarbeid med Driv Agder, Business Region Kristiansand, UiA Nyskaping, Bølgen Bærekraftsenter og E-Waves.

Et videreutviklet akseleratorprogram med nye temaer og dyktige foredragsholdere

Etter vellykkede resultater fra kull 1 av akseleratoren Investor Ready, inkludert vellykket kapitalinnhenting for selskaper som Eldrift AS, SAFI Brannsikring AS, Beehive Project AS og NewBringer AS, starter vi nå et nytt akseleratorprogram. Høstens program består av interessante og relevante temaer som vil bidra til at oppstartsselskaper sikrer nødvendig kapital på vei til kommersialisering i markedet. Vi vil fortsette å satse på det som gir resultater og verdi til bedriftene i inkubasjonsprogrammet vårt, sier inkubatorleder Runar Brøvig. 

Gjennom Investor Ready akseleratoren får bedriftene innsikt i de viktigste kriteriene som investorer ser etter før de bestemmer seg for å investere. Dette inkluderer trening i å holde relevante investorpresentasjoner og forståelse for forventningene som stilles til selskapsgjennomgang, såkalte due diligence-prosesser. Gründerne vil også få solid forståelse for investorprosesser generelt. Vi starter opp kull 2 av Investor Ready våren 2024 

Oppstartsbedrifter spiller en nøkkelrolle i å skape nye arbeidsplasser, verdiskaping og økonomisk vekst, både lokalt og nasjonalt. Oppstartsselskapene i Norge bidrar årlig til verdiskaping på over 70 milliarder kroner. Forskning viser også at akseleratorer bidrar til å korte ned tiden fra idé til marked og dermed akselererer samfunnets utvikling. 

Investordag med besøk av Lars Rinnan og Skyfall ved Preben Songe-Møller.

Nyansatt med en viktig oppgave 

Tilgang til kapital og kompetanse er to helt avgjørende faktorer for at oppstartsselskapene skal lykkes, og dette er noe jeg gleder meg til å jobbe med, sier Christopher Krohn, nyansatt forretningsutvikler hos Innoventus Sør. Tall fra SSB viser at nesten tre av fire bedrifter ikke overlever oppstartsfasen på grunn av mangel på tidlig finansiering. Jeg har selv erfaring som gründer, og forstår hvor kritisk tidligfasekapital er for å opprettholde nødvendig fart i bedriftens utvikling. Vi har store planer på gang, og jeg ser frem til å samarbeide med de mange spennende aktørene i vår region for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser sammen. 

Senior forretningsutvikler, Christopher Krohn skal jobbe med øke tidligfasekapital til innovative gründere på Agder.
Jon Arne Hammersmark CEO i Eldrift presenterer selskapet under Pitch Party Sør

Eldrift har lukket en emisjon på 6.000.000 kr etter å ha deltatt på Innoventus Sørs Investor Readiness Akseleratorprogram!

Å koble gründere tettere med investorer, bidra til å skape et investormiljø og hjelpe oppstartsbedrifter til å finne tidligkapital, er sentrale og nye oppgaver som vi i Innoventus Sør jobber med. Det er stor stas å høre at Eldrift har fått en emisjon på 6.000.000 kr fra en spennende investor rett etter å ha deltatt på Innoventus Sør sitt akseleratorprogram.

Dette er et meget positivt og konkret resultat av akseleratorprogrammet. Ikke minst er det gøy å se at det investeres i et selskap med en så tydelig klimaprofil som Eldrift – forteller Lars Andreas Grønningsæter Aglen – administrerende direktør hos Innoventus Sør.

Bli bedre kjent med Eldrift

Eldrift sin visjon er å bidra til en verden uten klimagassutslipp. Eldrift skal bidra til å gjøre det lønnsomt å velge utslippsfrie alternativer, med serieproduserte, brukervennlige og gode energi og ladeløsninger.

Elektrifisering er nøkkelen til Norges mål om å redusere klimagassutslipp med minst 55 % i anleggsbransjen innen 2030. Vi i Eldrift har jobbet målrettet de siste 3 årene, for å presentere en pakkeløsning til markedet som består av tre komponenter: et robust og mobilt hurtiglager (ELCHARGE), et kontrollsystem for brukeropplevelse (ELVIEW) og en mobil eller stasjonært energilader (ELSTORE) som skal erstatte diesel generatorer. Med våre mobile løsninger kan man velge bort fossilt drivstoff, og vi kan faktisk doble arbeidsdagen for elektriske maskiner. Selskapets misjon er å hjelpe kunder med å optimalisere energibruken og redusere karbonavtrykket gjennom bærekraftige energilagringsløsninger – forteller Jon Arne Hammersmark, CEO/ og produktutvikler hos Eldrift.

Eldrift har inngått en meget spennende intensjonsavtale med Morrow Batteries

Eldrift har forpliktet seg i en intensjonsavtale til å kjøpe 1,5 GWh av Morrows batterier med start i 2024, når Morrow starter produksjon i industriell skala ved den første batterifabrikken i Arendal.

Morrow Batteries-sjef Lars Christian Bacher og Jon Anders Hammersmark signerer avtale.

Vi ser frem til å samarbeide med Morrow og deres spesialister fra hele verden. Drevet av norsk fornybar energi og ansvarlige materialer, går vi sammen for å levere de mest bærekraftige løsningene til markedet – sier Jon Arne Hammersmark i Eldrift.

Avtalen er et viktig skritt mot å møte den økende etterspørselen etter bærekraftige energilagringsløsninger og for å nå Eldrifts langsiktige mål om en verden uten utslipp. Det er helt fantastisk for oss i Innoventus Sør å ha Eldrift i vårt inkubatorprogram! De skal gjenbruke batterier og leie ut utstyr og ladere slik at man kan innfri målsetninger om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser innen 2025. Dette er gode eksempler på sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller i praksis. Bærekraftige forretningsmodeller handler om å finne nye måter å integrere ansvarlighet i måten bedrifter skaper, leverer og kaprer verdi på. Eldrift er et meget godt eksempel på hvordan en bedrift kan både skape arbeidsplasser, ta samfunnsansvar, tjene penger og samtidig bidra til å løse klima- og miljøutfordringer. Å ta samfunnsansvar kan også være et strategisk virkemiddel for å øke egen lønnsomhet – sier Elizabeth Rojas – forretningsutvikler og bærekraftsansvarlig hos Innoventus Sør.

Statens selskap for industrivekst (Siva) satser flere hundre millioner sammen med Morrow Batteries

Siva skal bygge fabrikk i Arendal sammen med Morrow Batteries. De to selskapene har nå gått sammen for å etablere et felles eiendomsselskap for bygging av fabrikken, hvor Siva skal ta 67 % av investeringen på totalt 480 millioner kroner.

Investeringen gjelder bygget til Batterifabrikk 1, som er det første av fire planlagte byggetrinn. Tomten er ifølge Siva ferdig opparbeidet og rammetillatelse er innvilget, og det satses nå på byggestart i september 2023. 

Eldrift har store og ambisiøse planer for fremtiden

Vi arbeider aktivt for å knytte til oss gode leverandører og partnere for distribusjon, salg- og servicenettverk i Norden, neste er Nederland, UK, Tyskland, muligens USA? Et viktig mål for oss i 2024, er å skalere produksjonslinjen vår for å kunne ta i bruk Morrow batteriene. Alt dette trenger både menneskelige ressurser og ikke minst kapital. For å nå alle disse målsettingene er vi på jakt etter aktive og engasjerte investorer som har lyst til å investere og drømme sammen med oss – forteller Jon Arne Hammersmark.

Eldrift har utviklet flere ulike produkter, Elview, Elcharge og Elstore.

Meget fornøyd med kompetansen og bistand de har fått i Innoventus Sør sitt første akseleratorprogram

Å delta i Innoventus Sørs akseleratorprogram har vært essensielt for oss, og ikke minst lærerikt. Vi har jobbet strategisk for å gjøre oss attraktive for investorer, og styrket vår måte å kommunisere og presentere løsningene våre. Vi er meget fornøyde med Innoventus Sørs akseleratorprogram, og vi gleder oss til å delta på den andre runden av dette programmet. Her gleder vi oss til å få et solid grunnlag for å ta internasjonale markeder med storm! – forteller Jon Arne Hammersmark.

Innoventus Sørs andre akseleratorprogram starter igjen 5.september!

Har du en innovativ forretningside? Ønsker du å øke sannsynligheten for å lykkes som gründer? Bli bedre kjent med Innoventus Sørs inkubasjonsprogram her: Høstens inkubasjonsprogram – Innoventus sør (innoventussor.no)

Beehive Project AS teamer opp med SolidRock etter Innoventus Sør sitt akseleratorprogram

I vår startet Innoventus Sør et Investor Readiness Akseleratorprogram. Målet med programmet er å hjelpe oppstartsbedrifter med å hente inn kapital og tiltrekke investorer til Agder. Akseleratorprogrammet er en del av Innoventus Sørs nye satsinger, og er en del av vårt eget inkubasjonsprogram.

Det var 15 bedrifter som ble med i akseleratorprogrammet, og den 6.juni gjennomførte vi et avslutningsarrangement – Pitch Party Sør hvor alle deltakerne kunne pitche egen forretningside. Denne dagen viste oppstartsbedriftene hvor flinke de hadde blitt til å pitche og ikke minst til å gjøre seg attraktive for investorer. Kvaliteten på pitchene var meget bra, og det var mange som ble overrasket over det høye nivået som oppstartsbedriftene i Innoventus Sørs akseleratorprogram har. SolidRock v/ Harald Østerberg (daglig leder) annonserte før Pitch Party at de ville investere 100.000 kr i vinneren av Innoventus Sør sitt akseleratorprogram.

Cirka 20 investorer ble invitert til Pitch Party og det var også mange relevante aktører fra virkemiddelapparatet i Agder. Som et resultat av gjennomføringen av akseleratorprogrammet, fikk 4 bedrifter investeringsmidler fra forskjellige investorer.

Bli bedre kjent med vinneren av Innoventus Sørs nye akseleratorprogram: Beehive Project AS

Beehive Project AS har en spennende og innovativ forretningside som vil optimalisere barnehagers interne ressurser ved å styrke de ansatte og øke sikkerheten for barna. Christian Johannessen, gründeren av Beehive Project AS og daglig leder, kom med ideen om Beehive etter å ha jobbet og fått innsikt i en del utfordringer hos en barnehage.

«Da jeg jobbet som barnehageansatt, opplevde jeg flere utfordringer knyttet til barnas trygghet. Jeg opplevde mye stress da vi var på tur, og så at jeg brukte mye av min tid til å telle antall barn. Da jeg sluttet med denne jobben, bestemte jeg meg for å jobbe med å fornye og styrke barnehagens rutiner. I Norge finnes det et alarmerende antall episoder der barn har forsvunnet fra barnehagen på tur. Tellerutiner på tur er ikke tilstrekkelig til å identifisere forvunnede barn tidsnok til å unngå farlige situasjoner. Dette er et meget viktig samfunnsproblem som jeg ville løse og jobbe med» – sier Christian Johannessen.

«Beehive Project AS har utviklet en digital løsning enhver barnehage kan implementere for å styrke de ansattes kontroll, foreldrenes tillit og barnas trygghet»– sier Andreas Madsen – markedsansvarlig i Beehive Project AS. «Løsningen vi jobber med vil føre til at barnehagenes ansatte får 91% av tiden sammen med barna, i kontrast til at 50 % blir brukt på telling og leting i dag. Vår løsning skal redusere «forsvinningstiden» for barna fra opp mot 2 timer til noen få sekunder. Dette er vi kjempefornøyde med», forteller Andreas Madsen.

«Beehive Project opererer i dag i Agder, men vi skal levere til barnehagesektoren i hele Norge. Vi har allerede utført en vellykket pilot hos en av Norges største private barnehagekjeder, Espira, og vi gleder oss til å utvikle konseptet vårt videre» – sier Andreas Madsen.

Christian Johannesen og Andreas Madsen fra Beehive Project AS får investering fra Solid Rock.
Christian Johannessen og Andreas Madsen på scenen under Pitch Party Sør hvor de får tildelt investering fra SolidRock.

Beehive Project vant investeringsmidlene fra SolidRock og fikk en større emisjon enn forventet!

Beehive vant første runde av Innoventus Sørs akseleratorprogram og fikk 150.000 fra SolidRock – 50.000 kr mer enn opprinnelig planlagt.

«Midlene vi har fått fra SolidRock er en viktig annerkjennelse, og betyr utrolig mye for oss. Disse midlene har nemlig ført til 150.000 Kr fra en annen investor. Planen nå er å bruke alle disse midlene til å søke oppstartstilskudd (fase 2) fra Innovasjon Norge. Søknaden er allerede sendt, og vi venter spente på svar fra Innovasjon Norge. Vi jobber meget målrettet for å videreutvikle hardware og software slik at vi kan bevege oss fra utviklingsfase til kommersialiseringsfase» – forteller både Christian Johannessen og Andreas Madsen.

Spennende møte med Harald Østerberg – daglig leder av SolidRock AS, bidro til en større investering og en spennende avtale for videre samarbeid!

Christian Johannesen viser Harald Østerberg produktet de har utviklet for å hjelpe barnehager.
Christian Johannessen (t.h.) viser frem produktet Beehive Project har utviklet til Harald Østerberg (t.v.), daglig leder i SolidRock.

Rett etter Pitch Party, kom både Christian Johannessen og Andreas Madsen på besøk til SolidRocks lokaler for å bli bedre kjent med Harald Østerberg. Christian og Andreas presenterte videre Beehive Project, og fortalte om de spennende og ambisiøse planene de har for fremtiden.

Harald Østerberg fikk en bekreftelse på magefølelsen han hadde da han hørte på Christian og Andreas på Innoventus Sørs Pitch Party.

«Jeg bestemte å investere i Beehive Project fordi vi investerer i IT selskaper som har flinke, solide og ambisiøse grundere i teamet. Vi vet at oppstartsbedrifter har utfordringer med å få finansiering i en startsfase, og derfor ville vi være med å støtte Beehive Project» – sier Harald Østerberg. «Jeg mener at vi i SolidRock har både kompetanse og relevant erfaring som kan bidra til å videreutvikle Beehive Project. Jeg er kjempespent, og jeg gleder meg til å støtte og følge opp Beehive Project.»

Innoventus Sørs andre akseleratorprogram starter igjen 5.september!

Etter så mange positive tilbakemeldinger og resultater, ønsker vi i Innoventus Sør å gjennomføre et nytt akseleratorprogram allerede i september. Akseleratorprogrammet vil styrke oppstartsselskaper med å lykkes på vei til kommersialisering i markedet.

«Skal vi bygge gode virksomheter på Agder er vi avhengige av risikovillig kapital som fokuserer på tidligfaseselskaper. Ikke bare offentlige støtteordninger, men også privat kapital. Akseleratorprogrammet og Pitch Party Sør som ble gjennomført i vår er et steg på veien for å koble gründere tettere med investormiljøet. Det er gøy å se at dette har resultert i flere investeringer og pågående prosesser, og vi ser frem til å fortsette dette arbeidet. Spesielt gøy er det også å se aktører som SolidRock er med og tar ansvar» – forteller Lars Andreas Grønningsæter Aglen – administrerende direktør hos Innoventus Sør

Har du en innovativ forretningside? Ønsker du å øke sannsynligheten for å lykkes som gründer? Bli bedre kjent med Innoventus Sørs inkubasjonsprogram her: Høstens inkubasjonsprogram – Innoventus sør (innoventussor.no)

Rekordmange søknader til Klimasats 2023

Det er økende satsing på klimatiltak på Agder!

12 av 25 kommuner på Agder har søkt støtte til klimareduserende tiltak i 2023 med i alt 32 søknader. Dette er 14 flere søknader enn i 2022. Miljødirektoratet står bak ordningen og skal i år dele ut 100 millioner kroner. Elizabeth Rojas fra Innoventus Sør har på oppdrag fra Agder Fylkeskommune bistått kommuner, kommunale foretak og fylkeskommunen med å spre muligheten til å søke Klimasats, hjulpet søkere med definisjon av prosjekt og søknadsskriving. Klimasats mål er å kutte utslipp av klimagasser og omstilling til et lavutslippssamfunn.

Et lokalsamfunn for fremtiden

Klimasats har en stor betydning for klima- og omstillingsarbeid i mange kommuner.  Tilskuddsordningen bidrar med midler til å gjennomføre tiltak som ikke dekkes av kommunale budsjetter. Ordningen senker derfor terskelen for å komme ordentlig i gang med klima- og omstillingstiltak, bidrar til innovasjon og ikke minst engasjement for det grønne skifte i Agder. Dette skal bidra til at kommunen styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver. På den måten kan kommunen legge til rette for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører og fagområder.

Kan dette være en økende trend?

Det er litt vanskelig å svare på dette, men vi tror at Agder fylkeskommune har tilrettelagt for at flere kommuner i Agder sender søknader til Klimasats. De har både bidratt med økonomiske midler, kompetanse og har til og med leid oss som konsulenter for å jobbe dedikert med denne viktige oppgaven,sier Elizabeth Rojas, forretningsutvikler hos Innoventus Sør.

Klimasats gir kommunene i Agder store muligheter og frihet til å finne lokalt tilpassede løsninger i arbeidet med å kutte utslipp og omstille oss. Tilskuddordningen har ført til en rekke nye innovasjoner og tiltak i kommuner i Agder, fortsetter Elizabeth.

Prosjektene som har blitt søkt på dreier seg blant annet om

  • Utslippskutt i virksomheter verdikjeder
  • Klimavennlig transformasjon av kommunale bygg
  • Resirkulering – tekstiler til isolasjon
  • Sirkulær økonomi 
  • Landstrøm
  • Klimakafeen hos Mulighetenes hus
  • Systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser
  • Kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg
AktørAntall Søknader
Agder Fylkeskommune6
Arendal kommune1
Bygland kommune 3
Bykle kommune1
Farsund kommune1
Flekkefjord kommune1
Hægebostad kommune1
Kristiansand kommune 12
Kvinesdal kommune3
Lyngdal kommune2
Sirdal kommune1
Vennesla kommune2
Åseral kommune2
Aktører på Agder som har søkt støtte fra Klimasats

Konkurransen blir tøffere i 2023

Kommuner og fylkeskommuner over hele landet har sendt 279 søknader om Klimasats-støtte for 2023, og søkt om til sammen 356 millioner kroner. Frem mot sommeren skal Miljødirektoratet velge ut prosjektene som skal dele årets pott på 100 millioner kroner. Kommunene har i 2023 søkt om 3,5 ganger mer penger enn Miljødirektoratet har til utdeling, så det blir stor konkurranse om midlene – sier

Elizabeth Rojas

I utvelgelsen legger Miljødirektoratet vekt på potensialet for utslippsreduksjon, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og om prosjektene har overføringsverdi til andre kommuner. Det er også krav om at prosjektene må være politisk forankret i kommunen og at kommunene må bidra med egeninnsats.

Samarbeid om regionsutvikling

Som regionsutvikler har Innoventus Sør som mål å legge til rette for verdiskaping gjennom felles prosjekter for å skape bærekraftige løsninger for fremtiden. Innoventus Sør har hatt et tett og meget bra samarbeid med Agder fylkeskommune om Klimasats.

Gjennom arbeidet som er blitt gjort i dette oppdraget, har Innoventus Sør fått en interessant oversikt over mange innovative og klimavennlige omstillingsprosjekter som settes i gang i vår region. Å bistå så mange kommuner og også Agder fylkeskommune til å utarbeide Klimasatssøknader har vært et nytt, givende og lærerikt oppdrag. Vi takker for at vi har blitt invitert til å levere på dette viktige oppdraget, og vi gleder oss til å samarbeide videre med Agder fylkeskommune, sier Lars Aglen, adm.dir hos Innoventus Sør.

Innoventus Sør sitter med sentral kompetanse og erfaringer fra klima- og omstillingsarbeid i kommunal sektor.

Vi har utfordret, støttet, hjulpet og hatt en meget tett dialog med mange kommuner som ønsket å sende søknader til Klimasats. Vi har vært løsningsorienterte, serviceinnstilte og ikke minst faglige orienterte, forteller Elizabeth.

Dette er fjerde gang vi leier inn hjelp til dette, og både Agder fylkeskommune, Statsforvalterens og kommunenes tilbakemelding er at arbeidet denne gangen står i en klasse for seg. Langt over våre tidligere erfaringer når det gjelder innsats, kompetanse og engasjement, forteller Trond Kristiansen, klimarådgiver i avdelingen Bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune.

Vi opplever at Agder fylkeskommunen har laget et meget bra opplegg i år for å skape engasjement for Klimasats i alle kommuner i Agder. Vi i Innoventus Sør opplever å ha fått mye tillitt og frihet til å jobbe med alle kommunene i Agder som ønsket og trengte hjelp og innspill fra oss til å sende søknader til Klimasats. Det har vært gøy og inspirerende å jobbe sammen med mange kollegaer i fylkeskommune som sitter med god kompetanse og erfaring – avslutter Elizabeth Rojas.

Kvinnelige gründere med fokus på teknologi

Norge er et av de mest likestilte landene i verden, likevel er andelen kvinner som starter opp selskaper i Norge lavere enn i andre vestlige land. Spesielt innen teknologi er det lav deltakelse blant kvinner. Er det viktig at nettopp kvinner gründer teknologibedrifter? Er det vanskeligere for kvinner å lykkes? Hvilke barrierer og muligheter finnes for kvinnene? Og hvilke erfaringer har kvinnelige teknologi-gründere på Agder når det gjelder å starte opp egen bedrift? 

Dette var noen av diskusjonspunktene under Innoventus Sør AS sitt årlige kvinnearrangement som fant sted den 3. mars 2023 på Bølgen Bærekraftsenter. Senior forretningsutvikler Ranveig Stalsberg ledet en forsamling på 40 kvinner og noen menn gjennom årets tema: kvinnelige gründere og teknologi, med god hjelp fra Maren Torve, Elizabeth Rojas og Christopher Rosenkilde.  

Lav andel kvinner i norske oppstartsselskaper

Ca. 38% av selskapene og 21% av alle AS i Norge har kvinnelige gründere. Denne andelen har holdt seg nokså jevn siden 2015. Teknologi vil i årene fremover blir en integrert del i livene våre, og da er det viktig at produkter, tjenester og forretningsmodeller som utvikles også tilpasses kvinner. Norge skal også skape mange nye arbeidsplasser, de fleste av dem gjennom gründerbedrifter, og da alle må delta.

4 gründere og deres oppfordringer 

Invitert på scenen var 4 kvinnelige teknologigründere. De fortalte om erfaringer med å starte egen bedrift og ga forsamlingen sine beste tips og råd. 

Ikke vær redd for å mislykkes, det handler om å lære, og å reise seg opp igjen om en faller.

Bruk nettverk og venner og bygg sterke team – dette er noen av rådene fra Jeanette Tharaldsen, daglig leder og medgründer i teknologiselskapet Aiveo. Jeanett har bakgrunn innen markedsføring og ledelse, og brenner for digital forretningsutvikling. 

Jeanette Tharaldsen, Daglig leder i Aiveo AS
Jeanette Tharaldsen, daglig leder i Aiveo AS

Det er viktig å vise de gode eksemplene og forbildene!  

Tahani Berge, sivilingeniør og leder av Bitmesh, fortalte om de lange linjene, tilbake til Ada Lovelace. Ada var den første som forsto at maskinene kan brukes til mer enn kald kalkulasjon. Hun utviklet verdens første algoritme for å brukes på en maskin. Ada regnes for verdens første dataprogrammerer.  Tahani mener at samfunnet fortsatt underkommuniserer det som oppstår gjennom utvikling av teknologi, noe som kanskje gjør at kvinner ikke ser seg selv jobbe med teknologi? 

Tahani Berge, Daglig leder i Bitmesh AS
Tahani Berge, daglig leder av Bitmesh AS

Invester i team

Eva Cathrine Skuthe fra Oripatch har sin bakgrunn som tannpleier. Overgangen fra 1:1 behandling til gründertilværelsen var et stort sprang! I en start up er det nødvendig å bygge et utfyllende team med ulik kompetanse, egenskaper og erfaringer, hvor alle har et felles mål om å løfte hverandre. Dette styrker oss til å stå stødigere i de uforutsigbare situasjonene vi kommer til å møte. Tall fra nrk.no viser at det i 2020 kun var 0.8 % av investeringene i Norge som gikk til bedrifter med kvinnelige gründere eller medgründere. Oripatch er en av dem som har fått investorer med på laget. De har i løpet av det siste året fått med seg aktive og kompetente investorer på laget (3mnok). 

Eva Cathrine Skuthe, daglig leder i Oripatch AS
Eva Cathrine Skuthe, daglig leder i Oripatch AS

Ikke være ydmyk!

Amalie Eilertsen er daglig leder i teknologiselskapet Norsjor. Amalie var sykepleier i et system som ikke var endringsvillig, mens hennes motivasjon til å skape endring var formidabel. Dette fikk henne til å starte på entreprenørstudiet ved UiA hvor hun møtte partnerne hun skapte bedriften Norsjor sammen med. Amalie trekker frem viktigheten med team. Hun mener endring er meningen med livet og ber oss om ikke være redd for endring: Bruk din kraft til positiv endring for deg, dine nærmeste og verden! 

Amalie Eilertsen, Norsjor AS
Amalie Eilertsen, daglig leder i teknologiselskapet Norsjõr AS

135 år til likestilling på verdensbasis

Hovedtaler for dagen, Kari Helene Partapuoli, generalsekretær hos Plan International Norge, satte temaet kvinner og teknologi i et større perspektiv. Kari Helene forklarte hvordan teknologi og demokrati henger tett sammen. Det å ha en stemme i samfunnet er mer og mer betinget av og ha tilgang til teknologi og internett. 70% av verdens unge er online, men det er store forskjeller mellom kjønn og mellom fattig og rik. I utviklingsland er disse forskjellene større, og færre kvinner og færre unge har tilgang til nett. 90% av dagens jobber har digitale aspekter.

For at kvinner skal få det bedre (spesielt i utviklingsland) er deres digitale evner avgjørende. Uten digital tilgang, kunnskap og sikkerhet får kvinnene heller ikke en stemme og de blir ikke hørt. Likestilling og bekjempelse av ulikhet tar tid, og prognoser viser at det med dagens tempo vil ta minst 135 år før en oppnår likestilling på verdensbasis. Vi har mye å gå på også i Norge, spesielt mellom kjønn, fortalte Kari Helene. 

 Kari Helene Partapuoli, generalsekretær hos Plan International Norge
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær hos Plan International Norge

Dagen ble avrundet med en sofadebatt ledet av Ranveig Stalsberg fra Innoventus Sør. I sofadebatten ble det blant annet diskutert hvorfor Agder har spesielt lav andel kvinner som starter opp bedrifter, hvorvidt kvinner er mindre risikovillige enn menn, hvilke fordommer som setter stoppere for kvinner i forhold til å starte og drive en bedrift og hvorfor selskaper med kvinnelige gründere mottar mindre investormidler enn team med mannlige gründere.  

Amalie Eilertsen, Cathrine Stien daglig leder hos Digin, Liv Eva Kirkesæther daglig leder i Ordklang, og Ranveig Stalsberg
Amalie Eilertsen, Cathrine Stien daglig leder hos Digin, Liv Eva Kirkesæther daglig leder i Ordklang, og Ranveig Stalsberg

Det ble konkludert med at årsakene er sammensatte, men at det absolutt kan og bør gjøres en innsats for å få flere kvinnelige gründere i Norge. 3 av 4 av teknologigründerne Innoventus Sør hadde på scenen i løpet av dagen var ikke-teknologer, men det har ikke stoppet dem fra å bygge teknologiselskaper.

Les også Veien fra gründeridé til et gründerliv starter med god beskyttelse  

Samarbeid mellom günderbedrifter fra Innoventus Sør og studenter fra UiA Shift

Innoventus Sør styrker mangfoldsfokuset gjennom effektivt samspill mellom gründere og studenter

Innoventus Sør har en portefølje som består av fremtidsrettede gründere, som innehar både kompetanse og energi til å bidra til økt fokus på flere grønne bedrifter i Agder. I samarbeid med UiA Shift har Innoventus Sør opparbeidet seg verdifulle erfaringer, og det er viktig for oss å dele disse erfaringene. Tre av gründerne som har vært med i programmet har positive erfaringer med internship, og de har gode råd til deg som vurderer denne måten å samhandle på.

«Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet krever det endring i tankesettet vårt, først og fremst når det gjelder mangfold, forbruk og produksjon. Vi tror at endring fører til nye muligheter for verdiskapning» sier Kamilla Sharma.

Studentene representerer fremtidens arbeidstakere, og det er svært nyttig å involvere dem i reelle prosjekter. Erfaringsutveksling gjennom en internship-periode fører til kompetanseheving, både for bedriften og studenten. Internship er en attraktiv måte å optimalisere gode samspill mellom gründere og studenter. Gjennom programmet Shift entreprenørskap og innovasjon i regi av Universitetet i Agder, har Innoventus Sør lagt til rette for endring gjennom gode samarbeidsløsninger.

«Samarbeidet mellom Innoventus Sør og UiA Shift gir grobunn for et styrket fokus på fremtidens mangfoldsarbeid » sier Sharma.

Vi har stilt følgende spørsmål til tre utvalgte gründere, slik at du kan ta del i deres erfaringer:

  1. Var du klar over mulighetene som finnes ved å benytte seg av internship, før Innoventus Sør presenterte det for deg?
  2. Hva var motivasjonen din for å benytte deg av tilbudet om internship? 
  3. Hvilke erfaringer har dere gjort fram til nå? 
  4. Hva har engasjementet tilført virksomheten din av nytteverdi? 
  5. Hvis du kan anbefale andre virksomheter å benytte denne ordningen, hva vil du anbefale dem å gjøre; før og under engasjementet? 

Eva Cathrine Skuthe

OriPatch jobber med utvikling av smertestillende plaster til bruk på munnsår som fremtrer inni munnen.

  1. Vi var ikke klar over muligheten for internship, men det var en av inkubatorbedriftene som kom med et ønske om dette, og det var da vi fikk både informasjon og interesse for denne muligheten.
  2. Motivasjon vår handlet i stor grad om å inkludere yngre kompetente lagspillere i teamet vårt, med erfaring innen bruk av sosiale medier, og som samtidig har et ønske om å være med å bidra. I tillegg var det et ønske fra vår side å få tilført kompetanse innen økonomi og psykologi. Det styrket vårt arbeid med å få på plass likviditetsbudsjett og SoMe-aktiviteter. Det handlet også om et uttalt ønske fra en av studentene om å være med på videre arbeid, og mulighetene man får til å bli kjent med potensielle arbeidstakere var i seg selv motiverende.
  3. Vi har utelukkende positive erfaringer med Internship, og vi har lært at det er avgjørende å legge til rette for dedikerte arbeidsoppgaver. Jeg hadde selv gleden av å ha to studenter, og min erfaring er at fordeling av selvstendige oppgaver var viktig. De ble invitert med på møter, og de tok del i de ulike prosjektene på en positiv måte.
  4. Nytteverdien var meget god i forhold til å få innspill fra studentene ut i fra deres kompetanse. Bidraget som studentene tilførte handlet om både konkrete oppgaver og deres synspunkt. Som allerede nevnt var det svært nyttig å få tilgang til digital kompetanse og budsjettoversikt.
  5. Min anbefaling handler om å være forberedt på perioden med Internship. Det handler om å legge gode planer for gjennomføringen, samt tydelighet om ønsket utfall (innhold, tidsbruk, oppmøte m.m.) Det er svært viktig å lytte til hva studentene ønsker, og tilrettelegge for å imøtekomme deres ønsker og behov. Hvis man tildeler studentene oppgaver de opplever som lite spennende, eller uten interesse, blir heller ikke resultatet bra. Til sist er det viktig å gjennomføre jevnlige møter, aller helst fysisk, slik at man avklare nevnte ønsker og behov.

Siv Kristiansen

Day of Week utvikler digitalt matsystem for lokalprodusert mat og drikke med økosystem og handelsløsning, som gir økt markedsadgang, forutsigbarhet og innovasjon.

  1. Vi fikk tilbud om å være samarbeidsbedrift for Praksisfaget på UiA IT- og informasjonssystemer, Bachelorstudie 3 år. Høsten 2022 hadde vi 5 praksisstudenter fra Praksisfaget hos oss. Som Inkubator i Innoventus Sør fikk vi tilbud om Internship, og vi takket ja til masterstudenter fra UiA Shift innen entreprenørskap. 
  2. I Day of Week er vi opptatt av å jobbe sammen med neste generasjon, i et fruktbart samarbeid som handler om å utvikle et nytt matsystem. For vår del er samarbeid med elever og studenter både en ambisjon og en prioritering. Helt siden høsten 2021 har vi samarbeidet med UiA om fem studentprosjekter innen IT- og informasjonssystemer og data, i tillegg til å være praksisbedrift for seks studenter.
  3. Det å jobbe med oppstartsvirksomhet, med bærekraftig innovasjonsutfordring, har en tydelig interesse blant unge. Det synes vi er veldig motiverende. Samtidig handler det om å prøve seg på oppgaver som har betydning for utviklingen av virksomheten gjennom vår relasjon med partnere og kunder.
  4. Forståelse av neste generasjon; deres verdier, kunnskap, ambisjoner og motivasjon, inspirerer oss i utviklingen av Day of Week som en attraktiv arbeidsplass, merkevare og aktør i markedet. Det er også viktig for oss å inkludere unge i vårt møte med markedet. Neste generasjon kan få til en større endring, og det utfordrere og inspirerer mellom våre relasjoner. 
  5. Det å bli kjent med studentene, sette utviklingsmål for perioden, tilby relevante oppgaver og ansvar som har betydning for virksomheten er vår anbefaling for et vellykket samarbeid. Vi har inkludert studentene i eksterne aktiviteter og presentasjoner av Day of Week, og vi opplever at det har gitt både mestrings- og markedsforståelse. For oss er derfor studentene verdifulle ambassadører som vi stadig kan høste nyttig lærdom fra.

Bjørn Sandbakk

Sandtools er problemløseren med fagkompetanse, som leverer neste generasjon verktøy for effektiv avretting. 

  1. Vi var ikke klar over muligheten for internship før vi ble spurt av Innoventus Sør.
  2. Vår motivasjon for å involvere oss i internship bygger på muligheten til å drive erfaringsutveksling med kunnskap og kompetanse på agendaen. 
  3. Vi har erfart at programperioden gjerne kunne vært lengre. Internship fra skole til næringsvirksomhet krever en gjennomtenkt onboarding-periode, ikke minst med tanke på at studentene skal ivareta det ordinære skoleløpet i tillegg. Alternativt kunne onboarding-prosessen vært gjennomført før samarbeidet ble igangsatt, først og fremst for å avklare om det er en god match. Øvrig erfaring fra vår side handler om at et tydelig mandat for den aktuelle perioden er helt avgjørende. Tydelig avklaring vil, basert på vår erfaring, bidra til en mer sømløs progresjon.
  4. For vår del er vi godt fornøyd med muligheten vi fikk gjennom Innoventus Sør, og vi sitter igjen med et resultat som vil komme til nytte i lang tid fremover. Sett i ettertid er vi ærlige på at vi kunne gjort en bedre jobb med tanke på tildeling av oppgaver, slik at vi fikk kvalitetssikret studentenes interesse og fokusområde før igangsetting. Det er kanskje den viktigste lærdommen vi tar med oss videre.
  5. Vår anbefaling handler om, som allerede nevnt, å vektlegge gjennomføring av en onboardingsperiode. Vi tror det er viktig å sørge for at studentene får et klart og tydelig bilde av selskapet, før Internship-perioden starter.
Norsk delegasjon på tur til Gøteborg

Innoventus Sør deltok på inspirasjonstur til Gøteborg

– Felles mål, verdier, samarbeid og samhandling er fundamentalt for å møte morgendagens utfordringer, sier Ranveig Stalsberg.

Sveriges gründermiljø og entreprenørielle økosystem viste seg fra sin beste side da 35 deltakere i regi av FIN (Forening for innovasjonsselskaper i Norge) besøkte regionen i forrige uke. Med på turen var innovasjonsselskaper/inkubatorer, klynger, SIVA, Nærings- og fiskeridepartementet og en stortingsrepresentant fra Venstre for å lære og å knytte kontakter. Fra Innoventus Sør var senior forretningsutvikler Ranveig Stalsberg  med for å hente inspirasjon i godt reisefølge.  

Gøteborgområdet er en av Sveriges fremste innovasjonsregioner og har markert seg med suksess innen nyetablering, vekst og innovasjon. Regionen satser stort på samarbeid og samhandling mellom blant annet inkubatorer, klynger, akademia, næringslivet og kommunene i regionen. Business Region Gøteborg har et mål om 120 000 nye arbeidsplasser innen 2035.  

– Norge trenger 250 000 nye arbeidsplasser som skal komme fra privat sektor innen 2030 i følge NHO. Innoventus Sør jobber kontinuerlig med å bygge relasjoner og skape tetter bånd med aktørene i og utenfor økosystemet for å tilrettelegge for økt verdiskaping. Fremover må vi likevel løfte oss ytterligere, både for å nå klimamål og mål om å skape flere arbeidsplasser. Vi  tror det er mulig å få til mye ved å jobbe mer målrettet og å samarbeide enda tettere. Det er mye spennende som skjer på flere fronter i vår region og enda mer er i vente, sier Ranveig Stalsberg.

Den norske delagasjonen møtte mange spennende aktører i Gøteborg

West Swedish Incubators bestående av åtte inkubatorer som jobber med alle typer innovasjoner, men som er spesialisert innen hver sin bransje.  

GoCo Health Innovation City, et initiativ fra Astra Zeneca, som dekker et område på 200K kvm som rommer forskere, entreprenører og talenter fra hele verden,  og  skaper en helseklynge i verdensklasse.  

I tillegg til dette har store aktører i bilbransjen samlet seg til MobilityXlab. MobilityXlab består av CEVT, Ericsson, Polestar, Veoneer, Volvo Cars, Volvo Group og Zenseac hvor visjonen er å koble startups sammen med en eller flere av disse aktørene. Også i større samarbeidsprosjekter. 

GoCo Health Innovation City – Et innovasjonslandskap på 200 000 kvm i Gøteborgregionen.

Sverige leder vei for omstilling og inviterer til samarbeid

Sverige ligger foran Norge på omstillingsfronten. Felles for aktørene som er samlet i Gøteborg regionen er at de satser på samarbeid på tvers av bransjer og fagfelt med samme verdier og mål i økosystemet. Næringsliv, akademia, kommuner, inkubatorer og klynger jobber sammen for å realisere nyskapende og innovative ideer, og å gjøre dem til vekstbedrifter. Måten regionen jobber med innovasjon og vekstbedrifter gjør at den er en av verdens ledende region på vekst og eksport! 

– Dette er helt fundamentalt. Å ha en felles målsetting i bunn som handler om å utvikle regionen og landet, hvor alle drar i samme retning og bygger på de samme prinsippene er avgjørende for å møte fremtiden. Selv om vi samarbeider på tvers av økosystemet og gjør mye likt, har Gøteborgregionen hatt fokus på å utvikle økosystemet i lenger tid. Dette har ført Sverige til å ha et av de beste økosystemene for skalering. Dette er må vi ta med oss og lære av våre naboer, sier Ranveig Stalsberg.  

Det norske økosystemet er invitert til samarbeid og oppfordres til å dele de samme målene – Sverige ønsker et nordisk samarbeid! FIN uttaler at vi sitter med mange av de samme utfordringene. Vi må tilrettelegge for skalerbare bedrifter og tette kompetansegapet.  

– Studieturen har vært til stor inspirasjon. Jeg vil ta med meg alle funnene tilbake til kontoret, dele de med resten av teamet og sammen kan vi gjøre Innoventus Sør enda bedre. Gøteborgregionen kan vise til ekstremt gode resultater, dette er noe vi må strekke oss etter.  Vi vil være en del av dette laget, dele kunnskap, lære av andre og skape resultater gjennom samarbeid, sier Ranveig Stalsberg. 

Den norske delegasjonen på MobilityXLab