,

Fremtidens investeringsmuligheter er tilgjengelig i dag. Crowdfunding; merk deg navnet.

Tirsdag 13 november samlet nærmere 100 mennesker seg i lokalene til CoWorx for å lære mer om hvordan gründere kan hente kapital for å realisere produkter og tjenester.

«Crowdfunding – Nå ut til de som vil investere i din idé» var tittelen på arrangementet som Innoventus Sør, i samarbeid med Innovasjon Norge, UiA og Business Region Kristiansand, inviterte til denne ettermiddagen. Etter to og en halv time hadde tilhørerne lært mer om dette investerings-fenomenet som vokser i rekordfart. Hva betyr crowdfunding og hvordan fungerer det? For å gi publikum økt innsikt hadde arrangørene invitert de som kan mest om Crowdfunding i Norge, og som mer enn gjerne deler av kunnskapen de besitter.

Rannveig Tobiassen i Innoventus Sør ønsket velkommen, og innledet med å fortelle om betydningen Crowdfunding kommer til å få for gründerne i årene fremover. Hun la dermed grunnlaget for store forventninger til det som skulle komme. En av de største utfordringene de aller fleste gründere møter er nemlig tilgang til kapital. Tradisjonelt sett er det bankene som har sørget for tilførsel av midler, men dette er ifølge Tobiassen i ferd med å endre seg.

Folkefinansiering er det norske ordet for crowdfunding, og førstemann ut til å fortelle mer om dette var styreleder i Norsk Crowdfunding Forening (NCF), Geir Atle Bore.

Han åpnet med å fortelle om muligheten folk får til å støtte opp om saker de selv er opptatt av, ved hjelp av 4 ulike modeller. Folkefinansiering legger til rette for et giverdemokrati, og den første modellen baserer seg på donasjoner. Det innebærer at du gir et beløp uten motytelse. Den andre måten å gjøre det på er gjennom belønning. Ved å gi et beløp mottar du en belønning. En tredje måte folkefinansiering gjennomføres på er ved å selge aksjer. Da mottar du aksjer pålydende det beløpet du investerer. Til sist innbefatter folkefinansiering at du låner bort penger mot en avkastning over tid.

Geir Atle Bore fortsatte med å fortelle hvordan crowdfunding kan vokse så raskt som det faktisk gjør. Det var først da sosiale medier gjorde sitt inntog at crowdfunding virkelig skjøt fart. Samtidig som ulike nettsamfunn vokste fram, sammen med digitale betalingsløsninger, ble finansieringsmodellen allemannseie. Sett i forhold til andre land har ikke Norge tatt i bruk crowdfunding i like stor skala. I utlandet er dette veldig stort, og har dermed blitt en utbredt måte å finansiere gode løsninger på. Men, ifølge Bore vil denne type plattformer vokse i rekordfart i årene fremover – også i Norge. Finland har forøvrig holdt på med dette i mange år, og de kan vise til rekordstore investeringer gjennom crowdfunding.

 

Lavterskeltilbud

Det finnes altså ulike plattformer som tilbyr folkefinansiering. Kristian fra SPLEIS fortalte om plattformen han representerer, og som har flyttet 92 millioner via 300.000 innbetalinger siden oppstarten. Tjenesten leveres av SpareBank1 og fungerer som et lavterskeltilbud til alle som ønsker å samle inn penger. Betalingen foregår gjennom kjente betalingsløsninger som Vipps o.l. Den store utbredelsen av Spleis er basert på spredningen i sosiale medier, samt de enkle løsningene denne plattformen inviterer til. Et godt eksempel på hvordan Spleis fungerer i praksis illustrerte han ved å vise til måten Lindesnes Avis brukte Spleis til å skaffe midler, slik at sisteetappen i neste års Tour des Fjords blir lagt til Mandal. Innsamlingsaksjonen førte til et voldsomt engasjement, og de nødvendige midlene er i havn. Det handler om å dele på sosiale medier så snart du har startet en Spleis. Bruk nettverket og skap engasjement, avsluttet han.

 

Transparente investeringer

SparkUp var representert ved Didrik Hersvik Jensen, og han fortalte at hemmeligheten bak en vellykket innhenting av kapital ligger i presentasjonen. Plattformen hans legger til rette for å hente kapital i eget nettverk, og ifølge Jensen har dette tradisjonelt vært en utfordring. Han understreket at en videopresentasjon på nettet øker sannsynligheten for investeringsviljen, samtidig som informasjon om teamet som står bak idéen er essensielt. Videre er det viktig å være åpen om hva kapitalen skal brukes til. En av de fornøyde kundene deres (Altshop) sier følgende om crowdfunding som investeringskilde: «På kun tre uker hentet vi inn 2 012 000 NOK fordelt på 38 småinvestorer». Det gir et godt bilde på hvilke muligheter som ligger i plattformen.

 

«Crowdfunding er i tråd med den norske dugnadsånden» Didrik Hersvik jensen

 

Den neste plattformen som fikk presentere seg var Around, en digital finansieringsplattform med et minstebeløp på kr. 5000,- for deltakelse. I likhet med Spark Up inviterer plattformen til enkle løsninger som kan generere store beløp. For en typisk start-up bedrift og selskaper i vekst gir løsningen gode muligheter for innhenting av kapital, samtidig som den legger til rette for idéen om at alle kan være med, på en sikker og god måte.

 

Monner var neste plattform ut, og Janniche Fusdahl brukte sine tildelte 15 minutter på en god og informativ måte. Selskapets slogan er «Penger i arbeid», og de tilbyr lånefinansiert crowdfunding. Selskapet ble etablert i januar 2018, og er dermed et av de første crowdfunding-selskapene i Norge. Det forteller noe om hvor nytt dette fenomenet er i Norge. Når vi får høre mer om hvordan Monner opererer skjønner vi at så mye som 43,2 millioner er investert via selskapet inneværende år. De tilbyr tre ulike lånetyper: Hjertelån, som er lån knyttet til lokale gründere. Eiendomslån, som retter seg mot fast eiendom. Og til sist lån til IT-gründere. Den siste lånetypen er noe vanskeligere å selge enn de øvrige ettersom IT-gründere ofte presenterer løsninger som ennå ikke er ferdigutviklet og lansert, og dermed mer utfordrende å skaffe investorer til.

 

«Det geniale med crowdfunding er at investorene blir dine beste ambassadører»

Janniche Fusdahl

 

Makten flyttes, fra bankene til forbrukerne

De neste plattformene som presenterte løsningene sine var henholdsvis Funding Partner, Perx Folkefinansiering og Kredd. I likhet med de øvrige selskapene understreket også de, alle mulighetene som ligger i folkefinansieringsmodellen. Anders Bang Isaksen i Kredd mente at crowdfunding bidrar til å flytte makten fra bankene, tilbake til forbrukerne. I motsetning til de tradisjonelle låneinstitusjonene tilbyr de ulike plattformene effektivitet, lave kostnader og ikke minst åpenhet. De fleste aktørene som presenterte sin plattform under ettermiddagens arrangement viste til aggressiv markedsføring fra de tradisjonelle låneinstitusjonene, med det resultat at kredittgjelden blant vanlige folk er svimlende høy. Folkefinansiering vil bidra til å flytte noe av kapitalen som ligger i det norske folks kredittgjeld, over til oversiktlige investeringer gjennom innovative løsninger.

 

«Perx ønsker å ta på seg Robin Hood-hatten overfor alle som betaler for mye i renter»

Mona Jostedt

 

Selve nestoren innen Crowdfunding, professor Rotem Schneor fra Handelshøyskolen ved UiA, avsluttet den lærerike ettermiddagen med å fortelle om Crowdfunding i et større perspektiv. Selv har han holdt foredrag i Europaparlamentet og gitt den parlamentariske forsamlingen en leksjon i crowdfunding. Han kunne videre fortelle om UiA´s sentrale rolle når det gjelder utvikling av crowdfunding i Europa. UiA blir sett på som en svært viktig aktør i videreutviklingen av den europeiske folkefinansieringsplattformen. Schneor fortsatte med å understreke at Agder derfor er helt i teten når det gjelder utforming og tilrettelegging for den hurtigvoksende finansieringsformen, og professoren høstet naturlig nok stor applaus fra salen for dette utsagnet.

 

Elsk mat, elsk mer

En annen som høstet applaus var Silje Merethe Fossnes. Hun er mesterkokk og gründer av Bon Vivant, som blant annet har stått for bokutgivelsen av matboken «Elsk mat, elsk mer».

Hun fortalte at hun i utgangspunktet var veldig skeptisk til crowdfunding, men etter at hun ble oppfordret til å forsøke fortalte hun om både god uttelling og oppfølging fra Rannveig Tobiassen i Innoventus Sør og Frode Braadland fra Innovasjon Norge. Silje Merethe hadde forøvrig en overraskelse på lur i ettermiddag; hun serverte nemlig en rykende fersk film som introduserte den engelske utgaven av boken hennes. «Den er så fersk at jeg ikke har sett den selv engang», sa Silje Merethe. «Love Food» rullet over skjermen, og ga assosiasjoner om en forførerisk tilberedning av et nytelsesmåltid. Silje Merethe demonstrerte dermed hvilken effekt det gir, når produktet presenteres med lyd og bilder. Filmen vil garantert pirre potensielle investorer til å satse på «Love Food».

 

UiA i førersetet

Frode Braadland fra Innovasjon Norge Agder fikk gleden av å oppsummere ettermiddagens lærerike sesjon. Han startet med å understreke betydningen av UiA, i rollen som ledestjerne i det viktige arbeidet som gjøres med å utvikle crowdfunding. Han viste deretter til to faktorer som kan føre til at gründere ikke lykkes. Det kan være idéen ikke er god nok, og at produktet eller tjenesten dermed ikke er salgbar. Den andre utfordringen er tilgang på kapital. Og derfor er nettopp crowdfunding så viktig, fortsatte han. Han pekte på viktigheten av folkefinansiering som plattform, først og fremst for å gi gründere mulighet til å realisere idéene, men også som et ledd i nye måter å tenke på. Ettersom UiA sitter i førersetet, sammen med blant annet universitetet i Cambridge, avsluttet han med å slå fast at i fremtiden kommer andre land til å se hva Agder gjør når det gjelder videreutvikling av crowdfunding. Han høstet dermed tilsvarende styrke i applausen som den Rotem Schneor ble tildelt. Vi andre klapper for veksten crowdfunding har i Norge. Plattformene er klargjort, slik at nettopp din idé kan få tilført nødvendig kapital.