KI er en enkel snarvei når man skal skrive søknader om finansiering. Men er det egentlig så lurt? Det er ikke vanskelig å identifisere tekster som er KI- generert dersom du som søker ikke har korrigert teksten. Vi gir deg 10 tips til søknadsskriving og hvordan du kan gjøre det selv.
KI kan være et godt hjelpemiddel, men vi mener at det er en fordel å skrive søknaden selv. Dette gjelder både for KI-genererte søknader og for de som benytter seg av profesjonelle søknadsskrivere. Som søker må du uansett ha kontroll og oversikt. Det er deg og ditt team som skal gjennomføre prosjektet. Da gjelder det å ha oversikt over hva du har søkt penger til, hvilke aktiviteter du skal utvikle og oppnå, hvilke mål, budsjett og tidshorisont på milepæler som gjelder.
I søknader er det ofte begrensning på antall ord som kan brukes. Dersom du sliter med å holde deg innenfor, kan KI være til hjelp med å korte ned teksten. En annen snarvei som finnes er profesjonelle søknadsskrivere, dette gir like liten grad av kontroll som ved hjelp av KI. Ofte er det forbundet med en betydelig kostnad, som i praksis gir mindre finansiering til prosjektet. Unntaket er ved større søknader, som EU-søknader.
Det er mange fellestrekk ved søknadsskriving, uavhengig av hvor du søker midler.
10 tips til søknadsskriving for Innovasjon Norge
1. Vær strukturert
Start med å lage en disposisjon med hovedmål og delmål hvor du inkluderer aktiviteter. Formuler målene på en enkel måte. I søknadsskjemaet til Innovasjon Norge gjøres dette under “forretningsidé”.
Beskriv:
- Problemet du ønsker å løse.
- Hvordan du har planlagt å løse problemet.
Bruk enkle ord, det er ikke nødvendig med kompliserte fremmedord for å overbevise saksbehandleren. Husk at saksbehandleren ikke nødvendigvis er spesialist på ditt område eller fagfelt. Unngå fyllord, vær spisset og konkret.
«Vi skal utvikle en SaaS tjeneste som transformerer kundens arbeidsflyt og tilrettelegger for dynamisk håndtering og kontroll slik at en bedrer kvaliteten, effektiviteten og progresjon til operatørene»
Klarer du å finne ut hva prosjektet går ut på? Ikke vi heller…
Det kan være en fordel å ta utgangspunkt i en enkel business canvas. Ta for deg de ulike bulkene i canvaset og utdyp dette i søknaden. Det hjelper på strukturen og gir deg en pekepinn på hva du skal inkludere i søknaden.
2. Få hjelp fra rådgiver
Husk at du kan chatte med en saksbehandler underveis i prosessen. Om du skal søke på «Oppstart 1» så trenger du kanskje ikke å lage et fullt driftsbudsjett for 5 år fremover. Saksbehandleren hos Innovasjon Norge skal hjelpe deg og personen er ikke en motstander. Du må gi dem argumentene for hvorfor akkurat ditt prosjekt skal få finansiering. Disse argumentene kan du bruke overfor en investor eller om du skal låne penger i banken.
Du får også mye hjelp ved å lese hjelpeteksten til hvert spørsmål, dette gir deg en god indikasjon på hva du skal beskrive og svare ut.
3. Vis hva som er unikt og annerledes
Det er viktig å vise hva som er unikt, annerledes og hva som er vesentlig nytt. Dette skyldes ikke bare at finansieringen skal bidra til nyskaping, det er også fordi finansieringen ikke skal være konkurransevridende.
«Vårt produkt vil være 30% rimeligere enn konkurrenende løsninger» – dette er i utgangspunktet ikke unikt, men om din løsning er 30% rimeligere fordi du har en helt ny produksjonsprosess kan det være innovativt og nytt.
Det unike kan ligge i forretningsmodellen, eller at du bruker eksisterende produkter eller tjenester på en ny måte eller i andre markeder.
Innovasjonen kan ligge i produktet, tjenesten, produksjonsmetode eller organisering.
4. Lag en konkurrentanalyse
Du er ikke alene om å tenke «mitt produkt er unikt, og det er ingen konkurrenter eller konkurrerende løsninger». Det er alltid konkurrenter, eller konkurrende løsninger. Noen ganger er en konkurrende løsning å ikke gjøre noe – det vil si at problemet ikke er stort nok eller betydelig nok til å løse. Vis at du har kunnskap om markedet. En god metode er å lage enkel matrise som viser konkurrentene og hvilke egenskaper deres løsning har sammenlignet med din.
Ditt selskap | Konkurrent 1 | Konkurrent 2 | Konkurrent 3 | |
Egenskap 1 | ||||
Egenskap 2 | ||||
Egenskap 3 | ||||
Egenskap 4 |
5. Beskriv fremdrift og progresjon
Hva har dere gjort i selskapet frem til nå? Beskriv fremdriften dere hatt frem til nå.
- Har du fått med deg noen i teamet?
- Har du pratet med kunder?
- Vil de betale for produktet eller tjenesten som du skal utvikle?
- Hvor mye vil de betale?
Innovasjon Norge (og andre som investerer) ser etter om du har klart å redusere risikoen i prosjektet. Risiko og usikkerhet er to sider av samme mynt; reduser usikkerheten, og risikoen i prosjektet går ned.
Les saken Redusert risiko gir økt verdi
Om du har svar og uttalelser fra potensielle kunder, viser dette at du har tatt grep for å redusere risikoen. Andre risikoreduserende tiltak kan være å få med seg avgjørende personer i teamet, eller du har noen som vil investere; dette er markedssignaler og tegn på anerkjennelse.
6. Beskriv forhold som tilsier at kundene vil ha produktet eller løsningen
For B2B (business to business) er det ofte enklere å få denne type bekreftelser, enn de som jobber B2C (business to consumer).
En bekreftelse kan være:
- inngått en intensjonsavtale, pilotavtale eller til og med et salg.
- Flere kunder vil betale for løsningen, og forplikter seg gjennom en kjøpskontrakt.
Dette er en veldig god markedsavklaring. I tidlig fase er det utfordrende å få denne type bekreftelse. Da er man ofte usikker på pris og må teste produktet før det lanseres osv.
Det finnes andre måter å dokumentere kundenes eller markedets kjøpsvillighet:
- Inngå intensjonsavtale med kunde eller samarbeidspartner,
- Få uttalelser fra potensielle kunder, eksperter og/eller distributører,
- Etabler samarbeid med pilotkunde.
Annen annerkjennelse kan være at investorer med kjennskap til bransjen ønsker å investere, eller at du har fått knyttet til deg eksperter på området, for eksempel i et advisory board, ekspertpanel, eller i styre. Legg ved uttalelsene og/eller avtaler som dokumentasjon.
For B2C er det ofte vanskeligere å skaffe bekreftelse, men anerkjennelsen som er beskrevet i avsnittet over styrker også et B2C prosjekt. Du kan få kunder til å sette seg på en bestillingsliste, slik at du får kontaktinfo og kan gjøre kundeundersøkelser. En annen metode er å beskrive relaterte produkter og tjenester som sier noe om behovet for det du vil utvikle.
Jo mer forpliktende en bekreftelse er, jo bedre er det.
7. Offentlige finansieringsordninger fokuserer på trippel bunnlinje og FNs bærekraftmål
Løser ditt prosjekt utfordringer i samfunnet? Gir det positiv miljø- og samfunnseffekt i tillegg til at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt? Beskriv hvordan, og prøv å være konkret.
FNs bærekraftmål er viktige, og det offentlige virkemiddelapparatet skal jobbe for at Norge bidrar til bærekraftsmålene. Se på mål og delmål, og om ditt prosjekt bidrar. Knytt gjerne prosjektet opp mot ett eller flere av bærekraftsmålene. Beskriv hvordan du bidrar til å nå målene. Det er ekstra positivt dersom du kan beskrive både positiv og negativ påvirkning, og hvordan du skal håndtere dette.
8. Har du gjennomføringsevne?
Det offentlige virkemiddelapparatet må, på samme måte som investorer, ha troen på at du klarer å gjennomføre prosjektet.
Gjennomføringsevne har mange aspekter:
- har du tilstrekkelig økonomi (egenfinansiering)?
- har du et godt team og dekker du kritiske faktorer i prosjektet?
- Har du personer i teamet som f.eks. kan kode om dette er en viktig del av utviklingen?
- Har du tilgang til andre ressurser?
En SWOT-analyse kan hjelpe deg med å identifisere styrke, svakheter, muligheter og trusler og kan si mye om gjennomføringsevnen. Hva er realistisk for ditt team å oppnå?
Nytte | Skade | |
Interne faktorer | S – STYRKER | W – SVAKHETER |
Eksterne faktorer | O – MULIGHETER | T – TRUSLER |
Når en utvikler noe nytt er det som regel forbundet med risiko, og det er dette Innovasjon Norge skal bidra til å redusere gjennom sin finansiering. Dersom prosjektet ditt ikke har elementer som er forbundet med risiko og usikkerhet, er det mindre sannsynlig at en får finansiering. Vær balansert og beskriv risiko, og hvordan du har tenkt til å redusere og håndtere risikoen.
9. Hva skal dere gjøre i prosjektet?
Husk at et prosjekt skal være klart definert i omfang og tid. Det vil si at det har en planlagt start og en slutt. Du skal si noe om hva som skal gjøres og hva det vil koste.
Innenfor prosjektet har du ulike aktiviteter, disse vil ha ulike kostnader og kan ha ulik start- og sluttdato. Beskriv kostnader og vær realistisk. Dette gjelder kun for de aktivitetene du søker finansiering til, og ikke “hele” utviklingen av selskapet. Tenk gjerne i «arbeidspakker» som naturlig hører sammen.
Om du har vært strukturert og beskrevet et hovedmål, delmål og aktiviteter vil det være lettere å skissere prosjektet med tilhørende aktiviteter og kostnader.
Prosjektstart -| Aktivitet 1 |————————————————————– Prosjektslutt
Prosjektstart ——–| Aktivitet 2 |—————————–| Aktivitet 3 |———— Prosjektslutt
10. Er det lurt å bruke kunstig intelligens til søknadsskriving?
Tilbake til KI – er det lurt å benytte? Jeg tror en med fordel kan bruke KI til å lage første utkast på en tekst, men vær kritisk og husk at det er du som er eksperten når det gjelder din ide!