Har du en oppfinnelse eller en innovasjon som det kan gjøres forretning ut av? Eller har du nettopp startet selskap med gode ambisjoner om å få en ny løsning ut på markedet?
Innoventus Sør sitt inkubasjonsprogram er for deg som har kommet et stykke på vei i konseptutviklingen og sannsynliggjort markedspotensialet eller er på vei ut i markedet. Vi ser etter selskaper som har en innovativ og skalerbar forretningsmodell som understøtter FN’s bærekraftmål.
Til høsten setter vi i gang med nye programmer som vil styrke ditt selskap i å lykkes på vei til kommersialisering og i markedet. Øk sannsynligheten for å lykkes som gründer, bli med på moroa og meld inn din idé.
Dette skjer
Workshopserie i kapitalinnhenting
Med Atle Riskedal
Gjør deg klar til å møte investorer, lær hvordan du skal nå ut og treffe blink.
Tenker du ikke bærekraft i eget selskap vil du miste investorer og bli utkonkurrert
Med Nysnø, Innovasjon Norge, Hos Moi og Innoventus Sør
Bærekraftig forretningsmodellering, hva ser offentlige tilskuddsordninger og private investorer etter før de signerer avtalen? Eksempel fra næringslivet.
KI er en enkel snarvei når man skal skrive søknader om finansiering. Men er det egentlig så lurt? Det er ikke vanskelig å identifisere tekster som er KI- generert dersom du som søker ikke har korrigert teksten. Vi gir deg 10 tips til søknadsskriving og hvordan du kan gjøre det selv.
KI kan være et godt hjelpemiddel, men vi mener at det er en fordel å skrive søknaden selv. Dette gjelder både for KI-genererte søknader og for de som benytter seg av profesjonelle søknadsskrivere. Som søker må du uansett ha kontroll og oversikt. Det er deg og ditt team som skal gjennomføre prosjektet. Da gjelder det å ha oversikt over hva du har søkt penger til, hvilke aktiviteter du skal utvikle og oppnå, hvilke mål, budsjett og tidshorisont på milepæler som gjelder.
I søknader er det ofte begrensning på antall ord som kan brukes. Dersom du sliter med å holde deg innenfor, kan KI være til hjelp med å korte ned teksten. En annen snarvei som finnes er profesjonelle søknadsskrivere, dette gir like liten grad av kontroll som ved hjelp av KI. Ofte er det forbundet med en betydelig kostnad, som i praksis gir mindre finansiering til prosjektet. Unntaket er ved større søknader, som EU-søknader.
Det er mange fellestrekk ved søknadsskriving, uavhengig av hvor du søker midler.
10 tips til søknadsskriving for Innovasjon Norge
1. Vær strukturert
Start med å lage en disposisjon med hovedmål og delmål hvor du inkluderer aktiviteter. Formuler målene på en enkel måte. I søknadsskjemaet til Innovasjon Norge gjøres dette under “forretningsidé”.
Beskriv:
Problemet du ønsker å løse.
Hvordan du har planlagt å løse problemet.
Bruk enkle ord, det er ikke nødvendig med kompliserte fremmedord for å overbevise saksbehandleren. Husk at saksbehandleren ikke nødvendigvis er spesialist på ditt område eller fagfelt. Unngå fyllord, vær spisset og konkret.
«Vi skal utvikle en SaaS tjeneste som transformerer kundens arbeidsflyt og tilrettelegger for dynamisk håndtering og kontroll slik at en bedrer kvaliteten, effektiviteten og progresjon til operatørene»
Klarer du å finne ut hva prosjektet går ut på? Ikke vi heller…
Det kan være en fordel å ta utgangspunkt i en enkel business canvas. Ta for deg de ulike bulkene i canvaset og utdyp dette i søknaden. Det hjelper på strukturen og gir deg en pekepinn på hva du skal inkludere i søknaden.
2. Få hjelp fra rådgiver
Husk at du kan chatte med en saksbehandler underveis i prosessen. Om du skal søke på «Oppstart 1» så trenger du kanskje ikke å lage et fullt driftsbudsjett for 5 år fremover. Saksbehandleren hos Innovasjon Norge skal hjelpe deg og personen er ikke en motstander. Du må gi dem argumentene for hvorfor akkurat ditt prosjekt skal få finansiering. Disse argumentene kan du bruke overfor en investor eller om du skal låne penger i banken.
Du får også mye hjelp ved å lese hjelpeteksten til hvert spørsmål, dette gir deg en god indikasjon på hva du skal beskrive og svare ut.
3. Vis hva som er unikt og annerledes
Det er viktig å vise hva som er unikt, annerledes og hva som er vesentlig nytt. Dette skyldes ikke bare at finansieringen skal bidra til nyskaping, det er også fordi finansieringen ikke skal være konkurransevridende.
«Vårt produkt vil være 30% rimeligere enn konkurrenende løsninger» – dette er i utgangspunktet ikke unikt, men om din løsning er 30% rimeligere fordi du har en helt ny produksjonsprosess kan det være innovativt og nytt.
Det unike kan ligge i forretningsmodellen, eller at du bruker eksisterende produkter eller tjenester på en ny måte eller i andre markeder.
Innovasjonen kan ligge i produktet, tjenesten, produksjonsmetode eller organisering.
4. Lag en konkurrentanalyse
Du er ikke alene om å tenke «mitt produkt er unikt, og det er ingen konkurrenter eller konkurrerende løsninger». Det er alltid konkurrenter, eller konkurrende løsninger. Noen ganger er en konkurrende løsning å ikke gjøre noe – det vil si at problemet ikke er stort nok eller betydelig nok til å løse. Vis at du har kunnskap om markedet. En god metode er å lage enkel matrise som viser konkurrentene og hvilke egenskaper deres løsning har sammenlignet med din.
Ditt selskap
Konkurrent 1
Konkurrent 2
Konkurrent 3
Egenskap 1
Egenskap 2
Egenskap 3
Egenskap 4
Eksempel på konkurrentmatrise
5. Beskriv fremdrift og progresjon
Hva har dere gjort i selskapet frem til nå? Beskriv fremdriften dere hatt frem til nå.
Har du fått med deg noen i teamet?
Har du pratet med kunder?
Vil de betale for produktet eller tjenesten som du skal utvikle?
Hvor mye vil de betale?
Innovasjon Norge (og andre som investerer) ser etter om du har klart å redusere risikoen i prosjektet. Risiko og usikkerhet er to sider av samme mynt; reduser usikkerheten, og risikoen i prosjektet går ned.
Om du har svar og uttalelser fra potensielle kunder, viser dette at du har tatt grep for å redusere risikoen. Andre risikoreduserende tiltak kan være å få med seg avgjørende personer i teamet, eller du har noen som vil investere; dette er markedssignaler og tegn på anerkjennelse.
6. Beskriv forhold som tilsier at kundene vil ha produktet eller løsningen
For B2B (business to business) er det ofte enklere å få denne type bekreftelser, enn de som jobber B2C (business to consumer).
En bekreftelse kan være:
inngått en intensjonsavtale, pilotavtale eller til og med et salg.
Flere kunder vil betale for løsningen, og forplikter seg gjennom en kjøpskontrakt.
Dette er en veldig god markedsavklaring. I tidlig fase er det utfordrende å få denne type bekreftelse. Da er man ofte usikker på pris og må teste produktet før det lanseres osv.
Det finnes andre måter å dokumentere kundenes eller markedets kjøpsvillighet:
Inngå intensjonsavtale med kunde eller samarbeidspartner,
Få uttalelser fra potensielle kunder, eksperter og/eller distributører,
Etabler samarbeid med pilotkunde.
Annen annerkjennelse kan være at investorer med kjennskap til bransjen ønsker å investere, eller at du har fått knyttet til deg eksperter på området, for eksempel i et advisory board, ekspertpanel, eller i styre. Legg ved uttalelsene og/eller avtaler som dokumentasjon.
For B2C er det ofte vanskeligere å skaffe bekreftelse, men anerkjennelsen som er beskrevet i avsnittet over styrker også et B2C prosjekt. Du kan få kunder til å sette seg på en bestillingsliste, slik at du får kontaktinfo og kan gjøre kundeundersøkelser. En annen metode er å beskrive relaterte produkter og tjenester som sier noe om behovet for det du vil utvikle.
Jo mer forpliktende en bekreftelse er, jo bedre er det.
7. Offentlige finansieringsordninger fokuserer på trippel bunnlinje og FNs bærekraftmål
Løser ditt prosjekt utfordringer i samfunnet? Gir det positiv miljø- og samfunnseffekt i tillegg til at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt? Beskriv hvordan, og prøv å være konkret.
FNs bærekraftmål er viktige, og det offentlige virkemiddelapparatet skal jobbe for at Norge bidrar til bærekraftsmålene. Se på mål og delmål, og om ditt prosjekt bidrar. Knytt gjerne prosjektet opp mot ett eller flere av bærekraftsmålene. Beskriv hvordan du bidrar til å nå målene. Det er ekstra positivt dersom du kan beskrive både positiv og negativ påvirkning, og hvordan du skal håndtere dette.
8. Har du gjennomføringsevne?
Det offentlige virkemiddelapparatet må, på samme måte som investorer, ha troen på at du klarer å gjennomføre prosjektet.
Gjennomføringsevne har mange aspekter:
har du tilstrekkelig økonomi (egenfinansiering)?
har du et godt team og dekker du kritiske faktorer i prosjektet?
Har du personer i teamet som f.eks. kan kode om dette er en viktig del av utviklingen?
Har du tilgang til andre ressurser?
En SWOT-analyse kan hjelpe deg med å identifisere styrke, svakheter, muligheter og trusler og kan si mye om gjennomføringsevnen. Hva er realistisk for ditt team å oppnå?
Nytte
Skade
Interne faktorer
S – STYRKER
W – SVAKHETER
Eksterne faktorer
O – MULIGHETER
T – TRUSLER
SWOT-analyse
Når en utvikler noe nytt er det som regel forbundet med risiko, og det er dette Innovasjon Norge skal bidra til å redusere gjennom sin finansiering. Dersom prosjektet ditt ikke har elementer som er forbundet med risiko og usikkerhet, er det mindre sannsynlig at en får finansiering. Vær balansert og beskriv risiko, og hvordan du har tenkt til å redusere og håndtere risikoen.
9. Hva skal dere gjøre i prosjektet?
Husk at et prosjekt skal være klart definert i omfang og tid. Det vil si at det har en planlagt start og en slutt. Du skal si noe om hva som skal gjøres og hva det vil koste.
Innenfor prosjektet har du ulike aktiviteter, disse vil ha ulike kostnader og kan ha ulik start- og sluttdato. Beskriv kostnader og vær realistisk. Dette gjelder kun for de aktivitetene du søker finansiering til, og ikke “hele” utviklingen av selskapet. Tenk gjerne i «arbeidspakker» som naturlig hører sammen.
Om du har vært strukturert og beskrevet et hovedmål, delmål og aktiviteter vil det være lettere å skissere prosjektet med tilhørende aktiviteter og kostnader.
10. Er det lurt å bruke kunstig intelligens til søknadsskriving?
Tilbake til KI – er det lurt å benytte? Jeg tror en med fordel kan bruke KI til å lage første utkast på en tekst, men vær kritisk og husk at det er du som er eksperten når det gjelder din ide!
Enhver gründer, ethvert oppstartsselskap, trenger investorkapital for å oppnå suksess. I hvert fall selskaper som ønsker rask og eksponentiell vekst, hvor internasjonale marked og eksport er målet. Det er disse selskapene vi jobber med.
Å hente kapital er krevende, og det har det alltid vært. Hvorfor er det slik? Jo, fordi investorer, både institusjonelle, venturekapitalister og business angels, ikke liker risiko. Det offentlig liker heller ikke for høy risiko når tilskudd skal bevilges. Økt risiko reduserer sannsynligheten for avkastning. Ved høy risiko så kreves en høyere risikopremie fra investorene, og derfor lavere verdivurdering på oppstartsselskaper. Ved for høy risiko er en investering utelukket for mange profesjonelle investorer.
Slik går du frem for å redusere risiko
Vi anbefaler at det jobbes systematisk med å skaffe data som reduserer risiko. Begynn derfor med å avdekke de største risikofaktorene i din forretningsmodell. Hva er potensielle dealbreakers for utviklingen av selskapet ditt? I tidlig fase så handler det ofte om spørsmål som:
Løser vi et viktig problem?
Er det villighet til å betale for vår løsning på problemet?
Finn ut hvem kunden og brukeren din er
Disse to sentrale spørsmålene må besvares. Eksempelvis så kan antall brukere av en tjeneste være et bevis for at man løser et viktig problem. Likevel så holder det ikke nødvendigvis med et antall brukere. Hvordan fikk man disse brukerne? Er det eksempelvis brukt urimelig mye tid og penger på markedsføring, eller kom brukerne gjennom jungeltelegrafen? Fra brukere som har sett annonser eller besøkt nettsiden, hvilken konverteringsrate har man? Svarene på disse spørsmålene sier noe om det er mulig å skaffe seg nye brukere på en effektiv måte som skalerer fornuftig økonomisk.
Definere og teste hypoteser som kan redusere risiko
Andre viktige faktorer som representerer usikkerhet eller risiko må også reduseres. Dette kan for eksempel gjøres ved å definere hypoteser. En god hypotese kan formuleres som for eksempel «minimum X% av bedrifter vi kontakter på telefon opplever problemet og vil kjøpe produktet vårt til kr Y per stykk». En hypotese definert på denne måten kan bekreftes eller avkreftes, og slik fjerne risiko relatert til etterspørsel og betalingsvilje i markedet. Her er det mulig å jobbe med tidlige, enkle og digitale versjoner av produktet, uten nødvendigvis å bruke millioner av kroner på å ta frem det endelige produktet. Feil heller tidlig og raskt for deretter å justere kursen etter brukerens tilbakemeldinger, enn å bruke unødvendig lang tid og mye penger før du får bekreftelsene du trenger.
Andre viktige spørsmål som må besvares på en god måte er:
Hvem er de første kundene?
Hvordan skal vi selge?
Hvilken pris skal vi ta?
Hvordan når vi kundene?
Hent markedsinnsikt, test og skaff pilotkunder
I tillegg til metodene nevnt over, så kan selskapet også redusere risiko i disse spørsmålene med metoder som involverer innhenting av objektive fakta som statistikk, analyser og ekspertuttalelser. Sammenligninger, som «før og etter løsningen vår», «med og uten», «metode A vs metode B» kan også være nyttig å gjennomføre. Videre er også sitater fra bransjeeksperter, uttalelser fra pilotkunder og kundeundersøkelser nyttige verktøy for å redusere risiko i prosjektet.
Betydningen av operasjonell og strategisk risiko for resultatkjeden.
Å redusere risiko er en kritisk faktor for enhver gründer. Ved å jobbe systematisk med å identifisere og redusere risikofaktorer, ved å støtte seg på solide data og realistiske tester, kan gründere bygge robuste forretningsmodeller. Det endelige målet er å sikre skalerbarhet i forretningsmodellen, som er en forutsetning for effektivt salg og vekst. Oppgaven for en gründer handler i denne sammenheng om kontinuerlig læring, pivotering og risikoreduksjon. Med tilnærmingene beskrevet vil du som gründer øke sannsynligheten for å tiltrekke deg investorkapital, som igjen er essensielt for verdiskapning, vekst og suksess i markedet.
Trenger du hjelp med å redusere risiko i ditt selskap? Send oss din ide
En gjeng investorer, gründere og støtteapparat var torsdag 25. januar samlet i kontorene til Business Region Kristiansand for å snakke om temaet investeringer for tidligfase-bedrifter på Agder.
«Denne samlingen markerer starten for et miljø hvor investorer på Agder kan møtes for å dele kunnskap, risiko og gjøre investeringer sammen» sier Christopher Krohn, ansvarlig for kapitalnettverket til Innoventus Sør.
Vanskelig å finne investorer på Agder
Som inkubator hjelper vi i Innoventus Sør ambisiøse oppstarter med å lykkes. At du bringer noe vesentlig nytt til markedet er et krav for å bli medlem hos oss. Som følge av dette kvalifiserer de aller fleste til å motta støtte fra Innovasjon Norge. For å utløse slike midler må man tilføre selskapet tilsvarende den summen man søker i «frisk» egenkapital, ofte kalt matching-kapital.
Offentlige virkemidler skal være risikoavlastende, og funksjonen til matching-kapital er å sørge for at det offentlige ikke er de eneste som tar finansiell risiko i slike prosjekter. I resten av landet har man ofte miljøer å oppsøke for å møte investorer som vil satse og være med på reisen. På Agder er det mye vanskeligere. Det finnes bare noen utvalgte aktører som er kjent for å gjøre investeringer i oppstartselskaper her, og utfordringen er at de fleste av disse går inn på et senere steg i gründerreisen. Som et resultat må oppstartselskaper som får innvilget offentlig støtte enten stille med kapitalen selv, eller som flere av våre medlemmer måtte gjøre i fjor; finne investorer utenfor regionen.
Færre investeringer enn resten av landet
I løpet av 2023 har vi i samarbeid med Business Region Kristiansand gjennomført et prosjekt med formål om å kartlegge miljøet for tidligfase-investeringer på Agder. I kartleggingen har vi snakket med en rekke aktører som har gjort, eller har vist interesser for å gjøre, investeringer i tidligfase-selskap. Tidligfase-selskap er i kartleggingen definert som bedrifter under 5 år med mindre enn 2 millioner i omsetning.
Resultatene er ikke overraskende at aktiviteten er svært lav i forhold til andre landsdeler.
«Helt avgjørende for at selskapet ble noe av»
Vi i Innoventus Sør mener at dette er hovedårsaken til at det ikke finnes flere gründersuksesser med utspring fra Agder. Kun tre av ti oppstarter lever etter fem år. Hvor mange av disse som vokser seg ordentlig store er uvisst, men det vi vet er at å skape de virkelig store suksessene er et «volum-game».
Enormt mange må tørre å prøve for at noen få utvalgte skal lykkes med ambisjonene sine.
Flere av medlemmene våre forteller at å søke og finne en investor man har god kjemi med, er den mest utfordrende delen av å bygge selskapet sitt. Samtidig sier de som finner en investor at «Investeringen var helt avgjørende for at selskapet ble noe av».
Da er det kanskje ikke så rart at vi mangler de virkelig store suksessene med utspring fra Agder de siste årene?
Positive trender
Heldigvis ser vi positive trender i markedet. Det er flere som tør å satse. Vi vurderte i 2023 flere idéer enn i 2022, og markerte sensommeren med full inkubator for første gang i selskapets historie. Det er kult. Likevel er det bekymringsverdig å se at flere og flere av disse får en brems i utviklingen når de må søke etter matching-kapital.
Det er dette vi skal gjøre noe med.
Et miljø for tidligfase-investorer på Agder
Samlingen 25. januar markerte startskuddet for et tiltak som vil bidra for å gjøre det enklere å finne matching-kapital.
Gjennom kartleggingen nevnt tidligere, snakket vi med flere som ønsker å gjøre flere investeringer i denne typen selskap. De har forsøkt før, men selskapene er sjeldent godt nok forberedt. De ønsker også noen å sparre og dele risiko med. Dette er akkurat det vi etablerer et miljø for. Per nå er det 10 investorer med i nettverket.
Vi er endelig i gang, og tar løpende samtaler med de som ønsker å være med å skape flere suksesser fra Agder.
Nysgjerrig? Trykk på knappen under, så tar vi en uforpliktende prat for å se om dette er noe for deg.
Det har stadig blitt snakket om en flodbølge av miljøkrav mot næringslivet. I år vil bølgen av reguleringer slå inn. Det vil bli stilt strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser og man må vise til både god miljømessig og sosial bærekraft i tillegg til økonomisk bærekraft for å få finansiering på gode vilkår. Store bedrifter må følge EUs krav om rapportering av bærekraft som også vil prege små og mellomstore selskaper. Sustainable Readiness Level er et verktøy for å sikre positiv utvikling av bærekraftige aspekter hos oppstartselskaper.
Vi inviterer inkubatormedlemmer til workshop med mål om å aktivt innlemme bærekraft i selskapene. Hensikten er å styrke gründerselskapenes konkurransekraft ved å forberede på stadig strengere krav til bærekraft.
Workshop i Sustainable Readiness Level passer for inkubatormedlemmer som scorer fra nivå 0-2 på SRL.
Innhold
Innføring i lys-/skyggeanalyse.
Gjennomføring av lys-/skyggeanalyse for din tjenestereise.
Arbeid med positiv og negativ påvirkning i din verdikjede.
Definere tiltak til forbedringer.
Ved gjennomført workshop skal du ha definert hypoteser om både positiv og negativ påvirkning angående samfunnsmessig og miljømessig bærekraft for ditt selskap.
Denne workshopen har som mål å løfte samtlige deltakere til å kunne jobbe med nivå 3.
Innoventus Sør måler inkubatorselskapenes modenhet innen bærekraft på SRL-skalaen. Måling av bærekraftig modenhet ved bruk av SRL-skalaen ble innført fra SIVA fra 2023.
9 av 10 startups stagnerer eller feiler. En av grunnene til dette er at salg uteblir, eller at salget ikke vokser. Dette tar vi tak i ved å tilby et program i salg og salgsstrategi for å legge til rette for sunn skalering på en enklere og mer effektiv måte. Målet er å gi nok kunnskap innen ulike temaer tilknyttet salg. I samarbeid med ScaleupXQ tilbyr vi våre medlemmer 4 moduler med temaer innen salg og salgsstrategi.
Foredragsholder
ScaleupXQer spesialister på go-to-market fasen med fokus på salg. De har tidligere erfaring fra å bygge skalerbare, kommersielle organisasjoner innen både tradisjonelt salg og software-salg. Selskapet har jobbet med over 150 selskaper de siste 5 årene og flere akseleratorer og venture capital-selskaper.
Modul 1: Skaler salget
Go-to-market with confidence.
Lær om det som kreves for å nå nye markeder med suksess og overgangen fra sporadisk tidligfase-salg til repeterende og lønnsom omsetning. Hvordan kan du komme deg gjennom «The Chasm» kommersielt og hvilke steg må du ta for gjøre kommende utfordringene til muligheter?
Du vil få praktiske tips og råd for å ta det neste steget.
Format: Foredrag
Dato: 7. februar
Modul 2: Posisjonering og salgsbudskap
Lær om hva posisjonering er og hvordan du posisjonerer salg. Hvordan kan du lykkes med å sette det riktige produktet foran den rette kunden, til riktig tid?
Hvordan posisjonerer du ditt produkt i forhold til kundene?
Hvem er kundene du ser etter, og hva er viktig for dem?
Hvordan kommunisere verdien av produktet til den spesifikke kunden?
Format: Presentasjon og workshop
Dato: 6. mars
Modul 3: Design en skalerbar salgsprosess
For å bygge et skalerbart salg trenger du en strukturert tilnærming.
Lær om:
Salgsprosessen – hvilke steg er avgjørende og må tas for å sikre at du har struktur og de riktige elementene på plass.
Sette kriterier.
Hvordan jobbe effektivt.
Øke aktivitetsnivå.
Hvordan nå et større marked for å finne kunden som er villig til å betale for løsningen ditt nå?
Format: Presentasjon og workshop
Dato: 18. april
Modul 4: Salgsaktiviteter og salgsledelse
For å kunne akselerere salg trengs et høyt aktivitetsnivå. ScaleupXQ lærer deg hvordan du kan «reverse engineer» dine salgsmål og gjøre målene om til handling.
Hvilket aktivitetsnivå må du har for å nå målene dine?
Diskusjon rundt mål og KPI’er og hvordan du kan sette målene som teller.
Tips og triks til hvordan du kan bruke utgående salg til å øke aktivitesnivå og prestere som en profesjonell Sales Development representative (SDR)
For å bygge et levedyktig selskap trengs både kompetanse og kapital. Kapital er en av de avgjørende faktorene for å kunne satse fullt og helt som gründer. Offentlige tilskudd strekker ofte ikke til i det lange løp, derfor må de fleste gründere hente privat kapital. Investor Ready er et omfattende kurs for deg som vil lære mer om det å klargjøre selskapet ditt for investorer, og som har behov for å hente inn kapital til selskapet ditt for å få høy nok fart på utviklingen frem til marked. Investor Ready er et tilbud til inkubatormedlemmer hos Innoventus Sør. Programmet kjøres i samarbeid med Ketil Wig.
Foredragsholder
Ketil Wig er brennende opptatt av gode strategier for å lykkes med forretningsidéer. Han jobber som foredragsholder, mentor for oppstartsselskaper, er engleinvestor og foreleser i masterprogram på NMBU innen corporate strategy og M&A. Tidligere har han jobbet for kjente selskaper som Deloitte, McKinsey & Co og KPMG. Han har også bygget og solgt eget selskap.
Innhold i Investor Ready
Programmet kjøres digitalt med mulighet for fysisk samling i våre lokaler og går over fire samlinger. Det legges i tillegg opp til 3 pitchesamlinger. Disse pitchesamlingene er obligatoriske for dem som ønsker å pitche under Pitch Party Sør i juni.
I Investor Ready akseleratoren vil du lære om:
Utviklingsfasene for et oppstartsselskap
Viktigheten av en vanntett strategi
Investorers kriterier og turn-offs
Fokus på å løse problemet og hvorfor
The “value ratio” – hvilken pris skal du selge for?
Hvordan bevise at løsningen din løser et problem noen vil betale for – overbevisende kommunikasjon.
Ulike typer investorpresentasjoner
Betydningen av et “ja”
Utvikle finansieringsplan
Ulike begreper og betydningen av de
Investorplan
Målet med programmet er å gi deg større innsikt i investorprosessen, investorstrategi og grunnlag for å gjøre selskapet ditt klart til å hente investorkapital.
Har du en oppfinnelse eller en innovasjon som det kan gjøres forretning ut av? Eller har du nettopp startet selskap med gode ambisjoner om å få en ny løsning ut på markedet?
Innoventus Sør sitt inkubasjonsprogram er for deg som har kommet et stykke på vei i konseptutviklingen og sannsynliggjort markedspotensialet eller er på vei ut i markedet. Vi ser etter ambisiøse gründere med selskaper som har en innovativ og skalerbar forretningsmodell som understøtter FN’s bærekraftmål.
I vår setter vi i gang med nye programmer som vil styrke ditt selskap i å lykkes på vei til kommersialisering og i markedet. Øk sannsynligheten for å lykkes som gründer, bli med på moroa og meld inn din idé. Det vil bli fokus på å gjøre selskapet ditt klart for investorer, og salg og salgsstrategi. Samtlige arrangementer er tilpasset oppstartsfasen.
Dette skjer
Investor Ready
Med Ketil Wig
Dette er et omfattende program for oppstartsselskaper med som tar for seg ulike temaer gjennom hele våren for å gjøre deg og ditt selskap klar til å hente investorpenger. Du vil blant annet lære om ulike faser i et oppstartsselskap, strategi, investorens kriterier, «value ratio» og å bygge investorpresentasjon.
Lær hvordan du skal selge din løsning, overleve «the chasm», posisjonering mot riktig kunde, designe en skalerbar salgsprosess og hvordan du skal sette KPIer for salg.
Kurset går over fire moduler fra 7. februar – 23. mai.
Krav og reguleringer knyttet til bærekraft økes stadig. Vi inviterer til workshop for å aktivt inkludere de tre dimensjonene – samfunn, klima og miljø og økonomi – hos selskapene i inkubatoren.
Arrangementet «Bærekraft som konkurransefortrinn for startups» gikk av stabelen med rekordoppmøte av Innoventus Sør sine inkubatorselskaper! Her var det et tydelig felles ønske fra bedriftene om å lære hvordan de kan bygge konkurransedyktige og bærekraftige selskap tilpasset fremtiden.
For å øke verdiskaping og konkurransekraft i fremtiden, må bedrifter jobbe aktivt med bærekraftige forretningsmodeller. Bærekraft er et diffust begrep for flere, og mange bruker dette begrepet uten å virkelig forstå hva det betyr og innebærer. Målet med seminaret var å gjøre betydningen av bærekraft konkret og relevant for inkubatorbedriftene hos oss. Dette resulterte i et yrende engasjement, som vi er stolte av å ha bragt frem i samarbeid med Innovasjon Norge, Trond Moi og Nysnø.
«Vi i Nysnø leter etter selskaper med en ambisiøs og dyktig ledelse samt en klar fremtidsplan for å utvikle klimavennlig teknologi og løsninger. Vi gjør grundige analyser av selskapet, teknologi, markedet og konkurrenter før vi investerer» – sier Investment Manager, Paal Rogdeberg hos Nysnø Klimainvesteringer. Rogdeberg ga innsikt i hvordan et investeringsselskap som Nysnø i praksis vurderer en investeringsmulighet tidlig i prosessen.
Pål Rogdeberg deler Nysnø Klimainvesteringer sine vurderinger ved investering.
Elizabeth Rojas, Trond Moi og Ellen Saltermark
I seminaret ble bedriftene presentert for hvordan de kan bruke bærekraft som et konkurransefortrinn. Et av temaene var fordeler med å ta aktive og bevisste valg i forhold til de tre dimensjonene av bærekraft for egen bedrift, samfunnet og miljøet. Videre viste vi hva bærekraftige forretningsmodeller og trippel bunnlinje er og betyr i praksis.
Tenk utover den økonomiske bunnlinjen når du bygger forretningsmodell
Elizabeth Rojas – senior forretningsutvikler og bærekraft ansvarlig hos oss, presenterte en utvidet versjon av Business Model Canvas som vi i Innoventus Sør har laget, som inkluderer perspektivene problem, løsning og interessenter. Dette bidrar til at oppstartsbedriftene kan tenke mer helhetlig når de arbeider med sin forretningsmodell. Selskapene vil ikke være konkurransedyktige dersom de tilbyr løsninger som skaper flere problemer for samfunnet eller miljøet.
I lys av alle bærekraftutfordringer samfunnet står overfor, må alle oppstartsbedrifter jobbe med å finne helt nye og revolusjonerende måter å skape, levere og kapre verdier på som er positive for både samfunnet, miljøet og økonomien – sier Elizabeth Rojas.
Trond Moi understreker også viktigheten av dette i driften av restauranten Hos Moi, «Vi jobber for å lage nydelig mat som skaper matglede slik at folk spiser opp maten». Det dreier seg om å legge sjelen i det man gjør! Jeg investerer og setter fokus på både ansatte og råvarer. På denne måten leverer vi en unik service og opplevelser som kundene setter pris på. Dette har uten tvil styrket selskapets bunnlinje. «Å satse på flinke ansatte og passe på at de lærer og har det godt, hjelper meg til å ha førnøyde kunder».
«Det som inspirerte meg mest, var å lære mer om trippel bunnlinje. Jeg har hørt om dette konseptet før, men har ikke tatt meg tid til å gå i dybden av temaet, før dette arrangementet. Jeg syntes også at det var interessant å høre Trond Moi sin vinkling på dette: man må først og fremst ha det godt med seg selv, så de rundt seg, før man kan produsere noe skikkelig bra for kundene sine. Bærekraft er kjempeviktig om man skal bygge bedrift i dag», forteller Sven Bokn fra inkubatorselskapet Senaible.
Hvorfor blir bærekraftige forretningsmodeller viktig fremover?
Elizabeth Rojas oppsummerer med følgende punkter:
Kjøpesterke forbrukere etterspør bærekraftige produkter, og at de produseres i tråd med høye etiske standarder.
Store selskaper og offentlige virksomheter vil i økende grad ønske å kjøpe bærekraftige produkter.
Bedrifter vil oppleve at investorer og långivere i økende grad tester forretningsmodeller mot klimarisiko og hvordan de tar samfunnsansvar.
Fremtidens arbeidstakere ønsker å jobbe for bedrifter som bidrar til å løse vår tids største utfordringer.
Bærekraftige forretningsmodeller er mer enn et etisk spørsmål. Det er et spørsmål om inntjening og overlevelse også.
Kundenes forventninger, lovgivning og krav fra myndighetene
Kunder i dag forventer mer enn bare gode produkter og tjenester. De ønsker nemlig å støtte bedrifter som tar ansvar for sin innvirkning på miljøet og samfunnet. Ved å prioritere bærekraft, kan oppstartsbedrifter tiltrekke seg og beholde bevisste og lojale kunder. Regjeringer over hele verden strammer inn lovgivningen rundt klima-, miljø- og menneskerettighetsspørsmål. Oppstartsbedrifter som tar hensyn til bærekraft fra begynnelsen, vil være bedre rustet til å møte disse kravene.
Siv Kristiansen og teamet, fra inkubatorselskapet Day of Week, legger ned mye arbeid i utvikle et bærekraftig matsystem. «Mat utgjør en stor samfunnsutfordring, det gjør vi i Day of Week noe med. Vi benytter teknologi, og høy kvalitetsdata i utvikling av et smart, bærekraftig og smakfullt matfat. Det er avgjørende for å forstå matens impact. For oss er bærekraftig utvikling helt sentralt. Vi ønsker å skape en arbeidskultur, hvor teamet har et driv for å bidra til bærekraftig utvikling. Vi jobber med systemendring som skal bidra til sosiale forhold – helse og kunnskap om mat, lønnsomhet for produsenter, bærekraftig bruk av naturresurser og redusert CO2 blant annet. Vår egen ESG er noe vi også jobber bevisst med. Bruk av data og Ai krever energi – og hvordan kan bidra til at gjenbruksvarme igjen benyttes til produksjon av matvarer vi i dag importerer. Samtidig være en pådriver for innovasjon innen emballasje og logistikk», forteller Siv.
Ellen Saltermark presenterer tilskuddsordningene til Innovasjon Norge Agder
Ellen Saltermark, innovasjonsrådgiver og bærekraftskontakt i Innovasjon Norge, presenterte EUs Taksonomi, krav og muligheter for oppstartsselskaper ved finansiell støtte, prioriteringer og bærekraftkrav. For å motta tjenester fra Innovasjon Norge, må bedriftene ha et bevisst forhold til egen bærekraftrisiko og oppfylle forventninger til ansvarlig næringsliv. «Vi prioriterer prosjekter som bidrar til å skape miljø- og samfunnseffekt, og har et internasjonalt potensial.»
Elizabeth Rojas konkluderte innlegget sitt med følgende: Tenker dere ikke på alle de 3 dimensjonene av bærekraft, blir dere mindre lønnsomme, færre vil investere hos dere og dere blir utkonkurrert! Virksomheter som overlever i fremtiden, er de som tar bærekraft på alvor og handler!
«Dere har skjulte juveler hos dere på Sørlandet», sa Norges mest profilerte engleinvestor Trond Riiber Knudsen, da han nylig besøkte Kristiansand i sommer.
Debattinnlegget ble først publisert i Fedrelandsvennen 5.oktober 2023.
Knudsen refererte til oppstartsselskapene som pitchet for ham under South Pitch Party. Disse skjulte juvelene er det for få som kjenner til, og de representerer store muligheter for den rette investoren.
I Innoventus Sør jobber vi med flere titalls spennende oppstartsselskaper hvert år. Felles for disse er at de representerer et svært stort potensial i form av verdiutvikling og nye arbeidsplasser, innen områder som energiproduksjon, kunstig intelligens, software, helseteknologi, m.m.
Disse oppstartsselskapene skal gjennom en rekke ulike faser på veien til suksess. De skal identifisere et kundesegment, problem og så avdekke om problemet de ønsker å løse faktisk er viktig nok for sluttkunden. De skal gjerne utvikle en prototype og så verifisere at den foreslåtte løsningen på problemet er så god at noen er villige til å kjøpe den. Ofte må man gjøre dette flere ganger før man finner en vinnende formel.
For mange oppstarter stopper det allerede her. Løpet fra en beskrevet løsning til en prototype krever ofte mer enn innsats og vilje fra gründeren. Det krever kapital. En liten slump penger for å ta noe fra idé, til noe håndfast som kan selges til en potensiell kunde.
I Norge er vi heldige som har et virkemiddelapparat som kan bidra, og for noen er dette nok til å komme hele veien til et salgbart produkt. Andre er helt avhengig av at noen er villig til å satse på at den foreslåtte løsningen er så genial som gründeren påstår.
Alle oppstartsselskaper er avhengig av kapital, i en eller annen form, for å lykkes. De skal gjerne hente investorkapital 4-6 ganger over de i gjennomsnitt 8 årene det tar å skape en suksess. En juvel.
Det starter ofte med engleinvestorer som går tidlig inn i selskapene. De blir nevnt som engler fordi de er villige til å ta en urasjonelt høy risiko for å bidra til at flere juveler får se dagens lys. Dette er ikke investoren i dress som vurderer investeringer på flere millioner fra kontoret sitt i toppetasjen på Aker Brygge. Dette er helt vanlige folk som ønsker å involvere seg i selskaper de virkelig tror på. Størrelsen på investeringene er også helt forskjellig. De er på alt fra 10.000 til 250.000 kroner og kommer ofte i en kombinasjon av penger og kompetanse, eller det som kalles «smarte penger».
Ved høy risiko er også mulighetene for avkastning stor. Trond Riiber Knudsen har som mål at hver krone investert skal gi 100 kroner tilbake. Venture-kapital, som kommer inn når deler av risikoen allerede er tatt ut, forventer minimum 10 kroner tilbake per krone investert.
Grunnen til disse tilsynelatende høye avkastningskravene er at flere oppstartsselskaper dessverre ikke lykkes. De som blir en juvel må veie opp for alle de som ikke ble det.
Det offentlige stiller også opp i tidlig fase, med både kapital og kompetanse, og støtter gjerne selskapene i tiden før profesjonelle investorer er interessert. Innoventus Sør er en av disse aktørene. Vi jobber med de skjulte juvelene. Vi hjelper dem å redusere risikoen for at ting går galt, bidrar til fremdrift og sørger for at tillit oppnås hos investorene, slik at disse vil investere og sørge for rask vekst og nye arbeidsplasser i bedriftene.
Vi ser et stort behov for å styrke miljøet for tidligfase-kapital på Sørlandet.
Er du klar for å sette deg i førersetet og satse på gründerdrømmen? Takeoff er for deg som står på startstreken til å starte eget selskap, er sulten på å skape positive forandringer, ambisiøs og har en innovativ idé. Du vil utvikle idéen din sammen med andre gründere, erfarne forretningsutviklere og har behov for hjelp til å utvikle eget selskap.
På åtte uker vil du arbeide intensivt med eget case, dele erfaringer med andre gründere og få veiledning fra forretningsutviklere og eksperter.
I Takeoff lærer vi deg å bygge den mest optimale grunnmuren spesielt for ditt selskap, kartlegge eksisterende omgivelser, og sørger for at raketten kan ta av med best mulig forutsetninger.
Takeoff – for gründere som vil satse og vokse
Programmet inneholder workshops og en-til-en-møter:
Markedsinnsikt
Definisjon av problem
Utvikling av løsning
Bærekraftig forretningsmodellering
Konkurrentanalyse
Utvikling av eget konsept
Sette mål og struktur
Marked- og kundesegmentering
Innføring i offentlige tilskuddsordninger
Selskapsrett
+ støtte til egne problemstillinger
Programmet består av 5 samlinger og 3 individuelle møter i løpet av åtte uker, med oppgaver mellom hvert møte. Dette er en mulighet for deg til å teste om din idé er ønsket av markedet og kickstarte din gründerreise i trygge omgivelser.
I Takeoff støtter og utfordrer vi deg gjennom barrierer for å lykkes i oppstartsfasen av eget selskap.
Viktige datoer
20. januar 2024
Søknadsfrist
1. februar 2024
Oppstart
I tillegg får du
Personlig forretningsutvikler
Tilgang på drop-in kontor
Innoventus Sør sitt nettverk
Bli en del av et yrende gründermiljø
Delta på gründeraktiviteter
Rådgivning fra patentrådgiver
Pris: 6000 kr eks. moms.
Takeoff er for deg som står på startstreken til å starte eget selskap og trenger å gjøre markedsavklaring. Programmet danner grunnlag for videre opptak til kommersialiseringsfasen hos Innoventus Sør. Bli med når startskuddet går – ready, set, Takeoff.
Ved spørsmål, ta kontakt med Maren Torve på maren.torve@innoventussor.no
Innoventus Sør er en nasjonal SIVA inkubator og regionsutvikler. Vi har rundt 50 selskaper i porteføljen årlig, og bidrar til kontinuerlig innovasjon og utvikling av regionen Agder.
Innoventus Sør bistår ambisiøse gründere som har innovative forretningsidéer og skaleringspotensiale med utvikling av selskapet. Vi støtter og utfordrer slik at gründeren står stødig i møte med kunder, partner, investorer og andre aktører i markedet. Vårt mål for gründerne er å akselerere fremdriften i selskapet, sikre kapital og øke sannsynligheten for vekst og suksess i markedet.
I inkubasjonsprogrammet jobber vi hands-on med rådgivning fra idé-fasen til kommersialisering.
Vi står sammen med gründeren på vei til realisering av deres ambisjoner.
Inkubasjonsprogrammet skal utvikle fremtidens næringsliv gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere idéer til nye bedrifter, og gi ny vekst i etablert næringsliv.
SIVAs og Innoventus Sør sitt hovedmål er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og utløse vekst i etablerte virksomheter
