Skip to main content

Grisevitser til frokost og aftenbønn til kvelds

Silje Merethe Fossnes bestemte seg allerede som 5-åring at hun skulle bli kokk. I dag er hun både gründer og kokkemester, og ingrediensene hun fikk servert under oppveksten var preget av nysgjerrig utfoldelse innenfor mulighetsrommet. Med nordnorske gener på farssiden, krydret med sørlandsk refleksjon fra morssiden, har Silje Merethe markert seg som en foroverlent og løsningsorientert gründer. Det har tydeligvis gitt gode resultater. Allerede til høsten lanserer den aktive gründeren nye og revolusjonerende produkter i samarbeid med store, anerkjente aktører.

Silje Merethe Fossnes Gründer og kokkemester. Foto: Vestgaarden

«Jeg elsker at noen sier at det ikke kommer til å fungere. Da får jeg enda mer energi til å sette idéene mine ut i livet». Silje Merethe er både energisk og engasjert når hun snakker. I tillegg til å være gründer og kokkemester har hun gitt ut en kokebok, gjennom sitt eget forlag. Merk deg navnet; Bon Vivant. Oversatt fra fransk betyr det «livsnyter», og Silje Merethe mener at livet er for kort til å ikke satse på det man virkelig tror på. Selskapet går nå internasjonalt og utvider produktporteføljen betydelig. Forlagsvirksomheten var bare første skritt på veien, ifølge den effektive gründeren. «Hvis man skal få ting gjort på en effektiv måte er det best å gjøre det selv» forteller hun videre, og har for lengst bevist at hun mener alvor. Hun har aldri vært redd for å ta sjanser eller å skille seg ut. Motivasjonen hennes har alltid vært å bane vei for det hun ønsker å gjennomføre, uansett hvilke hindringer som måtte oppstå på veien fram til endelig resultat. Elsk mat, elsk mer er den ambisiøse tittelen på koke- og nytelsesboken. Forlagets omtale lyder forøvrig: …Hvordan du gjennom mat kan lære deg kunsten å forføre.. Og det er nettopp det som er drivkraften til Silje Merethe; å la seg forføre, av både mat og gode idéer. Hun er opptatt av magefølelsen, og ikke minst å ha evnen til å stole på den – uten å tenke for mye.

Ny kolleksjon til det profesjonelle kjøkkenet

Hun har en god magefølelse for produktkolleksjonen hun har utviklet og som snart skal produseres. Tilbakemeldingene fra både investorer og næringslivsaktører underbygger den gode følelsen, og hun gleder seg til lanseringen i månedsskiftet september – oktober. Hun har alltid tenkt stort og ønsker sjansene hun får hjertelig velkommen, med åpne armer. Når hun i tillegg fikk muligheten til å lansere kolleksjonen i utlandet, i samarbeid med internasjonale aktører, svarte hun selvfølgelig ja med én gang. Silje Merethe har utviklet en kolleksjon som vil bidra til et estetisk løft, økt effektivitet og forbedret renhold. Noe mer enn det kan hun ikke si om produktkolleksjonen i dag. Det gjenstår et par avtaler før produktene er klar for presentasjon og internasjonal lansering. Samtidig ønsker hun å bevare momentum, for å opprettholde den positive driven i teamet, fram til lanseringsdato. Vi andre må derfor vente i spenning på resultatet av hva den uredde gründeren har jobbet med de siste årene.

Profesjonell sparringpartner og tilrettelegger er avgjørende ingredienser for en gründer

Silje Merethe er sin egen største kritiker, og hun jobber derfor hele tiden med å realitetsorientere seg når hun utvikler nye idéer. Samarbeidet med Innoventus Sør er basert på nettopp det; å stille kritiske spørsmål og samtidig bidra til en effektiv utviklingsprosess. Det var forøvrig EVA-senteret som opprettet kontakten med Rannveig Tobiassen i Innoventus Sør. Allerede da hadde Silje Merethe jobbet over lengre tid med idéene, men farten økte betydelig da Sørlandets innovasjonsselskap kom på banen. Faglig forankrede tilbakemeldinger, struktur og et bredt nettverk har ført til en sunn framdrift og oppnådde målsetninger. Gründeren er svært takknemlig for samarbeidet, og kan ikke få fullrost verdien av å ha et profesjonelt innovasjonsselskap i ryggen. Støtten hun har fått fra Innovasjon Norge har også vært helt avgjørende under oppstartsfasen og frem til i dag. Det har gitt både økonomisk trygghet og en bekreftelse på at produktkolleksjonen blant annet tilfredsstiller kravene til et betydelig vekstpotensial. Nå gjenstår den siste etappen før endelig lansering, og gründeren er full av pågangsmot. Fordelene hennes, etter mange år som kjøkkensjef, er at hun er vant til uforutsigbarhet og stadige omstillinger samt evnen til å takle plutselige endringer. Hun har også vært opptatt av å sette sammen et kompetent styre. Styret i Bon Vivant AS består av ressurspersoner med ulik erfaring og yrkesbakgrunn, og de innehar den nødvendige kompetansen som skal til for å bidra til videre vekst og utvikling.

Nordnorske røtter i full blomstring på Sørlandet

Silje Merethe er opptatt av kvalitet og miljøbevissthet. Veien videre er allerede staket ut og hun har store ambisjoner på vegne av Bon Vivant. «Om fem år har jeg etablert et eget utviklingslaboratorium, oppdaget nye markeder, utvidet kolleksjonen og ansatt dedikerte medarbeidere i sentrale stillinger». Man kan jo spørre seg hvor den utypiske sørlendingen henter påfyll og inspirasjon. Hun mener selv at hun er litt annerledes enn folk flest. Hun er ikke redd for å prøve nye ting og hun klarer ikke å slutte med å leke. «Man må sørge for eget påfyll og dyrke den indre motivasjonen», svarer hun på spørsmål om hvordan hun hele tiden makter å være så aktiv og produktiv. Det kan også være at kombinasjonen halvt nordlending og halvt sørlending har ført til at den livsglade gründeren har en utrettelig motivasjon og fryktløshet i alt hun foretar seg. En sørlandsk fremtreden, ispedd et nordlandsk tankesett, synes uansett å være en god oppskrift for å lykkes som både gründer og livsnyter.

lyspærer

Søk om midler til studententreprenørskap gjennom forny student

Forskningsrådet lyser ut midler til studententreprenørskap gjennom FORNY StudENT. Utlysningen har løpende søknadsfrist, og neste behandlingsfrist er 3. oktober 2016. FORNY StudENT retter seg mot masterstudenter med en gründer i magen og en kunnskapsbasert idé med kommersielt potensial. I løpet av prosjektperioden skal prosjektet avklare spørsmål knyttet til forretningsmodell, herunder kommersielle, forretningsmessige, konseptuelle og teknologiske aspekter, og det å starte og drifte et bærekraftig selskap. Hvert prosjekt kan maksimalt søke om 1 million kroner. Midlene skal finansiere reelle kostnader i prosjektet for en periode på inntil 12 måneder.

Utlysningen er oppdatert med mer utfyllende forklaring i mal for prosjektbeskrivelse og vurderingskriterier for søknadsvurdering som du finner her.
Søkere anbefales å lese nøye igjennom disse.

Hvorfor FORNY StudENT?
Hovedmålet med FORNY StudENT er å bidra til at flere gründere og nye suksessbedrifter baseres på ideer fra studenter ved norske universiteter og høyskoler. Ordningen skal mobilisere til entreprenørskap blant studentene og synliggjøre at egne ideer og gründerskap er en mulig karrierevei. FORNY StudENT har som ambisjon å bidra til å styrke innovasjons- og entreprenørskapskulturen i universitets- og høyskolesektoren samt å øke antallet kunnskapsintensive arbeidsplasser i Norge.

Hvem kan søke?
• En eller flere masterstudenter kan søke i samarbeid med universitetet/høyskolen 6 mnd før, eller inntil 12 mnd etter avlagt mastergrad
• Idéen skal basere seg på kunnskap de har fått gjennom studiet e.g. fagkunnskap, forskningsresultater, UH fagmiljøer som de kobler på idéen
• Studentene ønsker å jobbe med realisering av ideen etter avlagt mastergrad
• Studentene har behov for å avklare ytterligere forhold knyttet til kommersielle aspekter, tekniske utfordringer som må løses, kunde-, marked- og risikoforståelse
• Studentene får 1 million kroner til å jobbe videre med prosjektet i ett år og kan dekke:
o E.g. Lønn og personalkostnader (etter avlagt mastergrad), veilednings-, mentor- og rådgivningstjenester, infrastruktur/materiell/utstyr, teknisk og administrativ bistand, andre prosjektutgifter (ikke bedriftsetablering)

Hva skal til for å søke?
• Etablere prosjektteam med prosjektleder
• Avklare eierskapet til idéen
• Forankre prosjektet i et FoU-miljø i UH som har tro på prosjektet og som vil:
o sende inn søknad på vegne av prosjektleder
o delta med en faglig mentor i prosjektet
o bli enige om en avtale angående tilgang til bruk av nødvendig infrastruktur og utstyr
• Knytte til seg en mentor med entreprenørskapskompetanse
• Utforme søknad om StudENT-prosjekt i samarbeid med mentor ved UH

Vurderingskriterier og søknadsskjema.

Hva er Universitet/høyskolen’s rolle?
• Studentene kan utforme søknaden, men UH må godkjenne og sende den inn på vegne av studentene
• UH kan sende inn flere søknader på vegne av flere studentgrupper
• Når UH sender inn en søknad, innebærer det at de anbefaler prosjektet og forplikter seg, dersom prosjektet får innvilget FORNY StudENT-midler, til å:
o delta med en faglig mentor i prosjektet
o gi prosjektet tilgang til bruk av nødvendig infrastruktur, utstyr, arbeidsplass for prosjektleder og -teamet ved behov
o avgi en kort sluttrapport til Forskningsrådet på egen innsats i prosjektet

Hva kan arbeides med?
• å ytterligere bekrefte og verifisere at prosjektets ide kan gjennomføres
• å ytterligere definere kundegrupper til produktet eller tjenesten og avklare hvordan bedriften skal tilnærme seg kundene
• planer for realisering av innovasjonen utover prosjektets varighet, så som
o tekniske utfordringer som må løses
o hvordan skaffe nødvendig kapital
o hvordan eventuell produksjon skal settes opp

FORNY StudENT er en pilot i 2016 som skal bidra til læring både i Forskningsrådet og universitets- og høyskolesektoren om hvordan arbeidet med å fremme studententreprenørskap kan innrettes på en hensiktsmessig og god måte.

Vurderingskriterier og søknadsskjema.

glad utenfor startup huset

Rannveig er tilbake

Rannveig har vært i mammapermisjon siden september, og hadde første dag tilbake på jobb i dag. Hun gleder seg til å komme i gang og synes det er deilig å ha tid til å fokusere på jobb igjen.

Hva er det beste med å være tilbake i jobb?

Ta tak i nye prosjekter og se igjen gamle kjente! Jeg ser frem til å tilegne meg ny kunnskap i en spennende tid med mye omstillinger. Innovasjonssystemet på Sørlandet har blitt større og tettere, og nå gleder jeg meg til å bli en del av det igjen.

Hva gleder du deg mest til fremover?

Det blir topp å komme tilbake til gründermiljøet som gir inspirasjon, omgås engasjerte og hardtarbeidende mennesker og ikke minst til å høre nye ideer. Det blir en god start med Arendalsuka rett rundt hjørnet, samt gleder jeg meg til å ta tak i planleggingen av gründeruka, videre samarbeid med Coworx og bli kjent med Veksthuset.

 

petter i sola

Bli kjent med: Petter

Petter motiveres av å være med å skape resultater. Han synger i kor, flygelet er hans personlige terapeut og han tror menneskenes skapertrang er grenseløs. Som ansvarlig for inkubatorprogrammet har Petter en avgjørende rolle for å utfordre og støtte når nye idéer skal kommersialiseres. Mer om Petter og hans hverdag i Innoventus Sør kan du lese her.

Hva gjør Petter?

Petter er ansvarlig for inkubatorprogrammet i Innoventus Sør, altså det tilbudet vi har til idéhavere og gründere for å omsette forretningsideer til vekstbedrifter. I tillegg er han prosessansvarlig for selve kommersialiseringsprosessen og de verktøyene og metodene som Innoventus Sør benytter der.

Store deler av tiden tilbrakt med gründere

Petter bruker ca. halvparten av tiden sammen med gründerne og teamene i oppstartbedriftene for å utarbeide og teste forretningsmodeller. «Min hverdag er utrolig spennende og uforutsigbar! Det er ikke to dager som er like», forteller Petter. Arbeidet med gründerne innebærer mye kontakt med mulige samarbeidspartnere og pilotkunder. Han bruker også mye tid til å analysere nye forretningsideer og gjennomføre markedsavklaringer forut for opptak i inkubatoren. «Jeg motiveres av å være med å skape resultater. Det å oppleve mestring. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og har nok et snev av idealisme i meg. Jeg trives i en rolle hvor jeg kan bidra til nyskaping ved å få andre til å lykkes», legger han til.

Smaken på nyskaping

Petter er utdannet siv. ing. med etterutdanning på BI innen informasjon- og markedsføringsledelse, samt har han over 30 års erfaring fra næringslivet. Først i telekom-konsernet Ericsson hvor han startet som SW-utvikler, senere teknisk sjef og produktsjef i markedsdivisjonen. «Etter 15 år der følte jeg behov for en større forandring, og begynte som heltids bleieskiftarbeider. Da fikk jeg jo smaken på «nyskaping» og startet som gründer av InterMedium AS», forteller Petter. Etter 8 år ble selskapet overtatt av de største mediehusene i Norge, og han begynte i det som nå har blitt Innoventus Sør. Den kombinerte erfaringen fra både konsern og oppstartbedrifter føler han er en viktig ballast for sin nåværende jobb. «Hvis kombinasjonen strukturert og kreativ finns, så tror jeg at jeg er det. Ellers pleier jeg å komme godt ut av det med de fleste og liker å jobbe med mange ulike mennesker», legger han til.

Det beste med å jobbe med gründere

«Det beste med å jobbe med gründere er all deres energi og pågangsmot. Det gir håp for framtiden», påpeker Petter. Akkurat nå synes han det er spesielt spennende med den omstillingen som landet og regionen er inn i. «Det er ikke noe som er så utløsende for innovasjon som en skikkelig krise. Det er interessant å se hvor fort regjeringen har blitt opptatt av at det skapes nytt næringsliv. Det skjedde over natten etter at en omtalt råvarepris falt brutalt. I denne situasjonen er det spennende å få være med å bære fram nye forretningsideer som skal bidra til å forme morgendagens samfunn», forteller han.

[av_gallery ids=’1400′ style=’big_thumb lightbox_gallery’ preview_size=’no scaling’ crop_big_preview_thumbnail=’avia-gallery-big-crop-thumb’ thumb_size=’portfolio’ columns=’5′ imagelink=’lightbox’ lazyload=’avia_lazyload’]

Foto: Richard Nodeland

Flygel som personlig terapaut

Musikk er en viktig del av Petters fritid, og her anbefaler han korsang! «Det er flott å oppleve hvordan ulike mennesker og stemmer kan skape musikk sammen», synes han. Petter er for tiden med i to ulike kor. Lenge var en av hans private drømmer et stort flygel, og den er realisert. Flygelet fungerer nå som hans personlige terapeut. «Mye frustrasjon og glede pløyes ned i de svarte og hvite tangentene».  Han bruker også mye tid til å vedlikeholde et 150 år gammelt familiehus. Ellers er han og familien glade i friluftsliv og båtliv. «Nå når barna har flyttet ut er det hunden som holder oss i ånde, den krever jo sine daglig turer i allslags vær».

Hva skal til for å lykkes?

«Alle gründere er forskjellige. I tillegg til selve forretningsideen tror jeg kombinasjonen samarbeidsevne og pågangsmot må være de sterkeste suksesskriteriene», sier Petter. Det er gode tider for gründere nå, og det er mye god hjelp å få både fra offentlige og private aktører. «De som har en forretningsidé er selvfølgelig velkommen til å kontakte oss i Innoventus Sør. Hvis vi ikke er den riktige hjelperen, kan vi i hvert fall gi råd om hvem de bør kontakte. Vi har god oversikt over økosystemet for gründere», påpeker han.

Fremtidens gründer

Vi spurte Petter om fremtidens gründere. Til tross for at fantasien ikke strekker seg så langt som å kunne spå alt, tror han menneskenes skapertrang er grenseløs. «Historien har flere ganger motbevist tesen om at «alt er oppfunnet». Jeg tror vi bare har startet. Jeg observerer at det forskes langs to hoved-akser. En akse går innover i mikrokosmos, hvor nano- og bioteknologi åpner nye muligheter. En annen akse går utover i makrokosmos. Her utfordres både landegrensene på jorda i form av migrasjon og utjamning, og det ytre rom og de virkelig store mysteriene. I vår nære framtid tror jeg teknologier som Blockchain (bl.a. Bitcoin) vil utfordre både finansnæringen og sentralbanker nedenfra. I det lange løp snakkes det om neste generasjon demokrati 2.0 med begreper som «verdensborger» og virtuelle landegrenser. Det kan synes som menneskenes største utfordring vil være knyttet til de etiske problemstillingene som reises i forbindelse med begge disse aksene. Kanskje filosofistudiene får et oppsving?»

 

Månedens suksesshistorie: EasyTrans

[av_video src=’https://www.youtube.com/watch?v=dxU0oW7QOX4′ format=’16-9′ width=’16’ height=’9′]

Easytrans er tidligere inkubatobedrift som utvikler sikringssystemer innen pasient-transport. Les mer om hvordan de effektiviserer et system som ikke var godt nok i helse -og omsorgsbransjen.

Sikringssystemer innen pasienttransport

Som ambulansearbeider og sykepleier var Frode Haukeland med i et prosjekt for å bedre kvalitet og system for intensivtransport på Sørlandet Sykehus. «Utstyret vi behøvde var ikke på markedet. Og da var veien kort til å lage det. Dagens modeller springer ut i fra dette, selv om det er gjort relativt store forandringer etter hvert», forteller Frode. De utvikler sikringssystemer innen pasient-transport.  Nærmere forklart, utstyr for å sikre medisinsk utstyr som brukes under pasienttransport med ambulanse. Utstyret brukes også under annen pasienttransport for eksempel inne på sykehus. Produktene gjør at pasienttransport kan gjøres på en mer effektiv og sikrere måte. «Effektiviteten fører til tidsbesparelse og mindre kostnader, i tillegg er det sikrere. Da må det bli vinn-vinn», konstaterer Frode.

Patent utelukker konkurrenter

Easytrans’s systemer benyttes i alle former for sykehus, legevakt -og ambulansetjenester. «Vår intensivplattform er patentert, det betyr også at det ikke var noen egentlige konkurrenter.  Noen andre transportløsninger finnes, men baserer seg på en annen tenkemåte, så vi er fortsatt ganske alene på markedet», forteller Frode.

Fokus på nye produkter og nye markeder

Videre ønsker de å beholde så stor markedsandel som mulig. Lønnsomheten til bedriften har vært bedre enn nå, grunnet produktenes holdbarhet. Kunden bytter ikke produktene med det første, og de har solgt plattformene til nesten alle sykehus i Norge, samt de fleste i Sverige og mange i Danmark. I tillegg fokuserer de på nye produkter og nye markeder i andre land. Nylig har de også levert flere plattformer til forsvaret, men generelt er de i en fase der de bruker ressurser på nye modeller slik at kundene kan oppgradere eller bytte eksisterende løsning.

Ikke gi deg

Frodes tips til andre er tydelig, «ikke gi deg». Han drives av ønske om å forbedre et system som ikke er godt nok. I inkubatoren var det god hjelp i flere år, spesielt med det administrative og «sparring». Han forteller også at «stå på» vilje og godt humør er avgjørende underveis, samt at man brenner for sin idé. «Tror du virkelig på at du har et produkt som andre har bruk for, kan det også selges».

 

ulf utenfor startuphuset

SIVAfamilien på Sørlandet

[av_gallery ids=’1413,1414′ style=’big_thumb lightbox_gallery’ preview_size=’featured’ crop_big_preview_thumbnail=’avia-gallery-big-crop-thumb’ thumb_size=’portfolio’ columns=’5′ imagelink=’lightbox’ lazyload=’avia_lazyload’]

Siva er medeier i over hundre små og store innovasjonsselskap, såkalte Sivapartnere, over hele landet. Blant disse er inkubatorer og næringshager som er pådrivere for nyskaping og vekst i sine miljøer. På Sørlandet representerer inkubatoren Innoventus Sør Sivas satsing for utvikling av morgendagens konkurransedyktige bedrifter. Sammen med næringshagene Lindesnesregionens Næringshage, Lister Nyskaping og Sørlandsporten Næringshage arbeider vi for å fremme vekst, samarbeid og utvikling i regionen.

– Strukturen og samspillet mellom næringshagene og inkubatoren med tilhørende investeringsselskap Coventure har stor betydning for innovasjon i Agderfylkene, sier Ulf Hustad, regionalt ansvarlig i Siva.

Sterke koblinger mellom gründere, kunnskapsmiljø og privat næringsliv har vist seg effektivt for å utvikle nytt og eksisterende næringsliv. Tilgang på mentorer, kompetanse, impulser og nettverk utenfor egen bedrift gjør det enklere å lykkes og bidrar til økt innovasjonskraft. En viktig oppgave for innovasjonsselskapene, der Siva er deleier og yter inkubasjonstilskudd, er å identifisere og utvikle nye ideer til vekstbedrifter med internasjonalt potensial.

– Innovasjonsselskapene spiller en viktig rolle for utvikling i regionen, da de er med på å styrke samspillet mellom privat og offentlig sektor. For gründere kan det være avgjørende å ha aktører som har lang erfaring og kunnskap om å starte egen virksomhet i ryggen. I den omstillingssituasjonen som særlig preger Sørlandet har næringslivet og innovasjonsselskapene en viktig jobb å gjøre for å bidra til vekst i nyetablerte bedrifter og omstilling av eksisterende næringsliv, legger han til.

Agders tre næringshager og Innoventus Sør jobber sammen mot å styrke koblingene mellom privat og offentlig næringsliv. Dette for å tilrettelegge riktig kompetanse, kapital og nettverk for å beholde og styrke konkurranseevnen til nye og eksisterende vikrsomheter i regionen.

– I Lister Nyskaping jobber vi mot gründere og etablert næringsliv i Lister regionen som ønsker å styrke sin konkurranseevne og som har gjennomføringsevne til å oppnå vekst og utvikling innenfor sine virksomheter. I dag jobber vi med 11 bedrifter i regionen som har alt fra 2 til 70 ansatte, der vi bistår kompetanse til konkrete endringer i organisasjonen, utvikling i prosjekter eller prosesser rundt produktutvikling. De bedriften vi jobber med ønsker å ta tak i utfordringer og muligheter som de ser for å beholde og styrke konkurranseevnen, sier Christiane Skage, daglig leder i Lister Nyskaping.

– I Sørlandsporten Næringshage, øst i Agder, utvikles gründermiljø i samlokalisering med andre virksomheter for å utvikle nye bedrifter. Vi driver også næringsklyngen Sørlandsporten Teknologinettverk som består av 21 bedrifter vi bistår næringsutvikling i samspill med andre innovasjonsaktører, forskningsinstitutter og Universitetet i Agder. Det er avgjørende at koblingene er tilstede for å bistå bedriftene som ønsker å utvikle seg selv eller noe nytt. SIVA-partnernes rolle, som en tilrettelegger for dette er derfor viktig for utvikling og nyskaping i regionen, sier Michel Esnault, daglig leder i Sørlandsporten Næringshage.

-Lindesnesregionen Næringshage gir næring til vekst til bedriftene i Lindesnesregionen. Dette gjør vi gjennom å tilføre både nye og eksisterende bedrifter kompetanse, kapital og nettverk. Noe av det viktigste vi gjør er å aktivt koble bedrifter opp mot virkemiddelapparatet. Det finnes enormt mye kapital og kompetanse tilgjengelig for bedriftene, men kunnskapen om disse mulighetene er små, og mange bedrifter går derfor glipp av både betydelig økonomisk støtte og mye spisskompetanse. Vi er også i ferd med å danne en folkehøyskole og et kompetansesenter innen kreativitet, i nært samarbeid med næringslivet. Videre samarbeider vi nært med industriklyngen SINPRO, sier Are Østmo, daglig leder i Lindesnesregionen Næringshage.

[av_gallery ids=’1409,1410′ style=’big_thumb lightbox_gallery’ preview_size=’no scaling’ crop_big_preview_thumbnail=’avia-gallery-big-crop-thumb’ thumb_size=’portfolio’ columns=’5′ imagelink=’lightbox’ lazyload=’avia_lazyload’]

svein olav

Analyseverktøy med enorme muligheter

Mulighetene er enorme for de som satser på kunstig intelligens. Jeg tror det blir en milliardindustri i Norge veldig fort, sier Svein Olaf Olsen.

Han er daglig leder i Anzyz Technologies, som er et av selskapene som er i inkubatorprogrammet til Innoventus Sør. De er åtte ansatte som benytter seg av en algoritme som er basert på forskningsresultater av professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder.

Algoritmen er selvlærende og kan forstå alle typer språk og alfabeter. Den forstår ikke kun enkeltord, men tolker også sammenhenger, synonymer, ironi, skrivefeil og dobbeltbetydning. For Telenor som er en av pilotkundene har dette stor verdi for å iverksette forbedringer fra tilbakemeldingene. – [av_dropcap2 color=»black» custom_bg=»#444444″]H[/av_dropcap2]elloMed flere hundre tusen tilbakemeldinger fra kunder hvert år, vil systemet i løpet av få minutter bl.a. finne ut hvor mange av tilbakemeldingene som tyder på at kunden vil bytte leverandør. Dermed kan leverandøren ta kontakt med kunden og være på forskudd, sier Svein Olaf.

Anzyz CCL som språkverktøyet heter, er resultatet av 10 års forskning basert på kunstig intelligens av professor Ole-Christoffer Granmo. Verktøyet forstår store datamengder, og har mange mulighetsområder for hvordan det kan benyttes kommersielt. I første omgang arbeider de med å se på bruksmulighetene til språkverktøyet innenfor tre hovedområder; kundebehandling i store bedrifter, innenfor helse og medisin, samt sikkerhet og overvåkning. En av testkundene til Anzyz er Sørlandet Sykehus, der verktøyet kan benyttes til å kartlegge relasjoner og sammenhenger, for eksempel finne sammenhenger mellom sykdom og symptom. Ole Christoffer Granmo har tro på at dette kan være nyttig til for eksempel å skaffe en rask oversikt over innholdet i tusenvis av medisinske fagartikler. Det kan ifølge ham også være nyttig om man eksempelvis leter etter sjeldne symptomer eller mulige komplikasjoner ved en bestemt behandling, eller det kan gi hjelp til å identifisere sykdommer ved å sammenholde symptomer som i utgangspunktet ikke ser innlysende ut.

Fakta om Anzyz
  • Utviklet ved Universitetet i Agder
  • I inkubatoren siden 2014
  • Basert på kunstig intelligens og analyse av store mengder data
  • Språkuavhengig. Kan lære nytt språk på et par dager
  • Kan utføre sentimentalanalyse av et stort tekstmateriale(påvise positiv/negativ omtale)
  • Utfører foreløpig ikke maskinoversettelser
  • Har mottatt Sparebanken Sørs og Digins Innovasjonspris for 2015
  • Har mottatt støtte fra Forskningsrådets program Forny2020

Anzyz har nå skrevet flere av sine første kommersielle kontrakter og omsetter allerede for millioner i år. – Neste år blir det enda bedre, konstaterer Svein Olaf med et smil.

Bli kjent med vår nye koordinator på Veksthuset, Lene

Lene er vår nye koordinator på Prosjekt Omstilling Agder, Veksthuset. Med seg har hun en veldig variert og bred arbeidserfaring fra tidligere, samt er hun utdannet sykepleier og tatt flere administrative- og økonomiske fag. Hun skal holde orden på huset fremover, og vi gleder oss til videre samarbeid med henne.

Hva motiverer deg som person?

– Jeg motiveres av å lære og utvikle meg selv. Jeg har et bredt interessefelt og kjeder meg aldri. Jeg motiveres også av å gi og sette mitt preg på det jeg gjør.

Hva er mest gøy med å jobbe på Veksthuset?

– Det gøyeste er å snakke med gründerne og høre om ideene deres og prosessen de er i. Det er spennende å ta del i veien deres mot å realisere drømmene deres. Det er en fremtidsrettet og unik stemning her som jeg trives veldig godt i. Jeg liker også arbeidsoppgavene- de er av variert art og ingen dag er helt lik.

Hva er dine tanker om fremtiden?

– Jeg trives godt med den type jobb jeg driver med nå og har ambisjoner om å lære og utvikle meg videre innenfor samme felt. Jeg er positiv til fremtiden både på egne vegne og for samfunnet generelt i denne tiden vi lever i med nyskapning og teknologiutvikling som viktige drivere.

Hva trives du mest med å gjøre på fritiden?

– På fritiden liker jeg å lese, både skjønnlitteratur og ikke minst faglitteratur- helst om vitenskapelige temaer. Jeg er også glad i dans og musikk. Jeg har tidligere drevet med dans og har spilt piano i flere år. Jeg har også ambisjoner om å lære å spille fiolin selv om jeg har hørt at det ikke er så lett i voksen alder.

  • 1
  • 2