Skip to main content

Måned: mars 2019

Fant inspirasjon i Austin

Sørlendinger møter Lean Startup guru Ash Maurya etter foredrag på SXSW. Fra venstre: Frode Ugland (Egde), Linn Therese A.Bjugan (Aust Agder Fylkeskommune), Ash Maurya (Leanstack) og Kristine Ribe- Christensen (Innoventus Sør)

– Enormt lærerikt og inspirerende. Vi har med oss ideer som kan bidra til økt innovasjon og konkurransekraft på Sørlandet, sier forretningsutvikler Kristine Ribe-Christensen i Innoventus Sør.

Hun er nylig hjemkommet fra South-by-Southwest (SXSW), en teknologi- og musikkfestival som hvert år trekker hundretusener av tilreisende fra hele verden til Austin, Texas. SXSW er nesten blitt en personifisering av vertsbyen, som er sterkt voksende, teknologihungrig og bebodd av nesten 1 million mennesker med en gjennomsnittsalder på under 32 år!

– Jeg er imponert over hvordan man kobler byutvikling og næringsutvikling. Austin utstråler energi, positivitet og skapervilje, sier Ribe-Christensen.

Hun reiste til SXSW sammen med en bred delegasjon fra Agder. Blant de 40 sørlendingene i Austin var ordfører Harald Furre i Kristiansand og fylkesvaraordfører Tore Askildsen i Vest-Agder, men også representanter for Sørlandet sykehus, Universitetet i Agder og en rekke små og mellomstore bedrifter og gründere.

Delagasjon fra Agder på tur til SXSW, Austin.

– Gründerne våre hevdet seg i den internasjonale pitchekonkurransen «International Accelerator» der Rebartek fikk 5. plass og Sharebox fikk 6. plass av totalt 43 selskaper fra hele verden. Bitmesh, Appsense og Intoto fikk også positiv respons, forteller Ribe-Christensen.

Hensikten med å dra til Austin, var å hente inspirasjon og kunnskap fra andre miljøer og bedrifter, å få innsikt i ny teknologi og trender, og å bygge nettverk både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Innoventus Sør har de siste årene vært representert på SXSW, og vi har alltid hatt god nytte av å være med. Konferansen har blitt en viktig møteplass som gir perspektiver nødvendig for å forstå utviklingen innen samfunn, kommunikasjon og teknologi, sier Ribe-Christensen.

Et gjennomgående tema på årets konferanse var hvordan mangfold og tverrfaglige samarbeid, sammen med ny teknologi, kan øke innovasjonsgraden og konkurransekraften.

– Flere påpekte at et mangfold av kjønn, etnisitet, alder, kunnskap og fagkompetanse i sum gir økt konkurransekraft. De fant mye sannhet i ordtaket: «If you want to go fast, go alone. If you want to go far, go together», sier Ribe-Christensen.

SXSW trekker hundretusener av tilreisende fra hele verden til Austin, Texas.

Data og personvern var et annet tema som ble bredt belyst, etter at IT-industriens betydning for verdensøkonomien har gjort data til internasjonal storpolitikk.

– Det store spørsmålet er hvem som egentlig eier dataene dine? Eier du dem selv, enten som person eller bedrift – eller ligger eierskapet hos selskapene som samler dataene? Kan selskapene selge dataene dine videre og gjøre butikk ut av dette, uten å få samtykke fra deg? Her virker det som man i EU har kommet et stykket lenger enn andre deler av verden når det gjelder regulering. Vi er definitivt ikke ferdig med å diskutere regulering, trusselbildet og mulighetsrommet som dataøkonomien fører med seg, sier Ribe-Christensen.

Vurderte over 200 nye ideer i 2018

Omstillingstakten i næringslivet på Sørlandet er god. Det bekreftes av pågangen til innovasjonsselskapet Innoventus Sør.

– Vi har vurdert over 200 ideer i løpet av året, nesten like mange som i toppåret 2016, da landsdelen stod midt i nedturen i olje- og gassindustrien. Mange av ideene kommer fra tunge fagpersoner og har god substans. Det har gitt oss mye interessant å arbeide med, sier Kamilla Sharma, administrerende direktør i Innoventus Sør.

Mens hovedforklaringen på de mange henvendelsene tidligere har vært direkte relatert til nedgangen i leverandørindustrien, mener Sharma at 2018-tallene i større grad reflekterer Innoventus Sørs sterke posisjon blant landsdelens gründere.

– Innoventus Sør er blitt en viktig brikke i økosystemet for innovasjon. Vi er et mer synlig og sterkere kompetansemiljø enn tidligere. Det har også hevet aktivitetsnivået, sier Sharma.

41 GJENNOM NÅLØYET

Blant fjorårets over 200 vurderte ideer kom kun et fåtall gjennom nåløyet og ble tatt opp i Innoventus Sørs program, som i løpet av 2018 hadde over 50 selskaper tilknyttet.

– Vi har hatt et spesielt fokus på å øke andelen av kvinnelige gründere. I 2018 ble det gjennomført et akseleratorprogram som bidro til økt kvinnelig andel i inkubatorprogrammet, forteller Sharma.

Innoventus Sør bistår oppstartbedriftene med kommersialisering fra en idéfase til vekstfase. Det inkluderer søknader om finansiering, både gjennom ulike typer tilskudd og gjennom egenkapital. I 2018 fikk oppstartsbedriftene i Innoventus Sør tilført 25,8 millioner kroner i tilskudd, hovedsakelig fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Oppstartbedriftene fikk også tilført 17,3 millioner kroner i ny egenkapital gjennom emisjoner i løpet av fjoråret.

Historiske tall for akkumulert omsetning og verdiskaping blant inkubatorbedriftene i Innoventus Sør, ligger godt over landsgjennomsnittet. Fra 2001 til 2017 har bedriftene omsatt for 4,8 milliarder kroner og skapt verdier for 1,15 milliarder kroner.

TILDELT MANGE ROLLER Innoventus Sør er en kommersialiseringsaktør gjennom forskningsrådets Forny2020-program i samarbeid med UiA, Norce, Sørlandet sykehus HF og andre forskningsmiljøer på Agder. Innoventus Sør er også en regional operatør for inkubatorprogrammet til Siva, og forvalter av pre-såkorn kapital som selskapet har fått tildelt fra Innovasjon Norge.

I fjor ble Innoventus Sør tildelt rollen som kompetansemegler for Forskningsmobilisering Agder. Formålet er å stimulere små og mellomstore bedrifter til å benytte seg av forskning i sine innovasjons- og utviklingsprosesser. Forskningsmobilisering Agder er et samarbeid mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og Norges Forskningsråd.

For fylkeskommunene er ressurser fra Innoventus Sør også involvert i impulsteam, et apparat for å støtte flerkulturelle gründere og verdiskaping.

TRAVELT OGSÅ I 2019

Kamilla Sharma tror 2019 blir et minst like travelt år som 2018.

– Vi tror på mange spennende henvendelser fra etablerte og nye gründere også i år. Parallelt med å utvikle gründermiljøet, må vi utvikle investormiljøet. Samspillet mellom gründere og investorer skal styrkes, og vi har startet et spesielt initiativ for å utvikle flere kvinnelige investorer, sier Sharma.

Trender som påvirker utviklingen av Agder

En samtale om fremtiden. Fra venstre: Tine Sundtoft, Kamilla Sharma, Anne-Grete Ellingsen og Helene Fladmark.

Hvordan ser Agder ut i 2030? Det var tema for et møte i Kristiansand onsdag 13.mars.

Fylkesrådmann Tine Sundtoft møtte lederne for Sørlandets to største næringsklynger, Anne-Grete Ellingsen fra GCE NODE og Helene Fladmark fra Eyde-klyngen til en samtale om fremtiden. Klyngene representerer de to viktigste industriene på Agder.

Bakgrunnen for møtet var et høringsutkast til Regionplan Agder 2030, en plan som har som hovedmål å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region. 

Møtet ble arrangert av NODE Eyde Women og ledet av Kamilla Sharma, administrerende direktør i Innoventus Sør.

Administrerende direktør i Innoventus Sør, Kamilla Sharma, ledet møtet i Kristiansand.

Sundtoft sa regionplanen må ta inn over seg to globale trender: Digitalisering og overgangen til et lavutslippssamfunn.

Helene Fladmark, administrerende direktør for Eyde-klyngen, var mer spesifikk og identifiserte sirkulær økonomi og kunstig intelligens som to megatrender som hun forventer vil ha stor betydning for utviklingen.

Både Fladmark og Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør for GCE NODE, pekte på viktigheten av økosystemet for innovasjon, som har vokst fram på Sørlandet de siste årene. Økosystemet blir sett på som så komplett at Kamilla Sharma tidligere har uttalt at «det har aldri vært enklere å være gründer på Sørlandet».

Ellingsen pekte på havindustrier og digitalisering som de viktigste trendene for NODE-selskapene. NODE har etablert en såkalt Digital Innovation Hub for havteknologi i Kristiansand, den første i sitt slag som er anerkjent av EU.

 – Regionplan Agder 2030 er et veldig viktig dokument, også fordi det legger grunnlaget for hva vi kan søke EU-støtte til. Prosjekter som ikke er forankret i planen vil ikke få støtte fra EU, sa Ellingsen.

 Tine Sundtoft oppfordret hele regionen til å gi innspill i høringsrunden.

 – Den endelige planen skal være bade generell og spesifikk. Generell, slik at den er relevant i ti år, som er lenge, gitt så raskt verden endrer seg. Og spesifikk, slik at den kan sette en tydelig retning for regionen, sa Sundtoft.

Fylkesrådmann Tine Sundtoft oppfordret hele Agder til å innspill til høringsrunden for Regionplan Agder 2030.

 

 

 

 

 

 

Samferdselsminister Jon Georg Dale: Foamrox er et selskap flere og flere begynner å merke seg

Arendalsfirmaet Foamrox har lansert konstruksjonsmaterialer for tunneler som skal utfordre betong i framtiden. Statsråd Jon Georg Dale mener samferdselssektoren tvinges til å se på nye løsninger i løpet av kort tid.

Denne uken var samferdselsminister Jon Georg Dale (i midten) på besøk hos firmaet Foamrox i Arendal. Daglig leder Kjell Håkon Helgesen presenterte produktene og framtidsvisjonene for firmaet som satser på konstruksjonsmaterialer for tunnel

– I løpet av veldig få år må vi halvere utslippene fra transportsektoren. Det gjør at vi hele tiden søker mer klimaeffektive løsninger i samferdselssektoren, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.

Denne uken var statsråden på besøk i Aust-Agder. Mandag formiddag gikk turen til Arendal-baserte Foamrox, som leverer produkter innen tunnelbygging og er i ferd med å slå seg opp i bransjen. Firmaet satser på nødkiosker, nødutganger, brannsperrer, trekkekummer og elementer for tunnelvegg og himling. Produktene består av en kjerne av skumglass produsert av resirkulert glass som er dekket av polyurea, ett av verdens sterkeste coating-materialer.

Kan skape 50-100 arbeidsplasser

Foran samferdselsministeren og flere fremtredende politikere presenterte Kjell Håkon Helgesen, daglig leder i Foamrox, selskapet og visjonene for framtiden. – Vi er i ferd med å ta steget fra et familiebasert selskap til å bli et industriselskap. Vi ønsker produksjon i Norge basert på fornybar energi uten klimagassutslipp, sa Helgesen, som mener selskapet snart kan stå bak 50-100 industriarbeidsplasser. Produktene skal konkurrere med tradisjonell betong, som har vært brukt i en årrekke i de aller fleste tunneler, både nasjonalt og internasjonalt. Omfattende testinger viser at produktene er brannsikre, miljøvennlige og har rask monteringstid. – Vi ønsker på ingen måte å snakke ned betong som produkt, men undersøkelser viser at våre produkter vil gi en halvering av klimagassutslipp i produksjonsfasen, og ytterligere reduksjon for transport og montering, sier Helgesen.

Salgs- og markedsføringssjef i Foamrox, Glenn A. Jakobsen (t.v), forteller samferdselsminister Jon Georg Dale om utviklingen i firmaet. Politikerne Jan Kløvstad (V) og Geir Fredrik Sissener (H) følger interessert med.

Imponert venstre-leder

Foamrox har inngått et samarbeid med Nye Veier og har allerede levert sine første produkter i Torsbuås-tunnelen på E18 i Arendal. Det var som musikk i ørene på Venstres gruppeleder på Fylkestinget, Jan Kløvstad, som deltok på presentasjonen. – Jeg er imponert. Her har vi et firma som kommer med løsninger som er like sterke, like holdbare og mer miljøvennlige enn de vi har i dag, og som til og med holder til i bygda mi. Jeg tror de har sjansen til å lykkes, sier Kløvstad.

– Raskere, billigere og bedre

Samferdselsminister Dale kommer til å følge utviklingen i Arendal nøye.- Det er veldig spennende å se hvor langt de har kommet og ikke minst hva slags potensial man ser for seg videre. Jeg er opptatt av nye innovasjoner og nye måter å gjøre ting på. Spesielt om vi i tillegg til å skape arbeidsplasser og nye bedrifter, kan bygge raskere, billigere og bedre tunneler, understreker Dale. 

Samferdselsminister Jon Georg Dale kjenner vekten av produktene som kan erstatte betong i norske tunneler i framtiden. Statsråden sier han følger utviklingen nøye.

 

– Tror du resirkulert glass kan erstatte betong i framtiden?

– Så lenge det oppfyller funksjonen, som nå er det aller viktigste. Det opplever jeg er grunnen til at  Nye Veier nå tester disse produktene, og at Statens Vegvesen også gjør det på noen av områdene, sier samferdselsministeren.

Vurderer nye løsninger

– Hva skal til for at dette kan bli ett produkt som blir vurdert på lik linje med betong?

– Det er en av grunnene til at vi nå må se på om vi i fremtiden kan organisere oss mer funksjonstenkende i samferdselssektoren. Det jobber vi mye med nå, både på veinormaler, håndbøker og alle de tingene som legger standarden for hvordan vi bygger vei. Erfaringene vi får fra prosjekter vi allerede er inne i, vil også være avgjørende for om de blir en del av de løsningene vi tar med oss inn i framtiden, sier Dale.

– Du hadde kjennskap til firmaet fra Arendal allerede før du kom i dag?

– Ja, det er derfor jeg er her i dag. De er åpenbart, selv i en tidlig fase, et selskap som flere og flere i sektoren nå begynner å merke seg, forteller samferdselsministeren.

– Kan bli nytt industrieventyr

Både stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) og ordførerkandidat Geir Fredrik Sissener i Arendal Høyre karakteriserer Foamrox som et potensielt nytt industrieventyr. – Det er ikke lenge siden jeg først hørte om dette firmaet, men når jeg nå er blitt kjent med hva de driver med tror jeg de har en nasjonal dimensjon. Jeg er veldig overrasket over hvor utrolig bra disse produktene er. Jeg tror de kan lykkes langt ut over sine egne målsetninger, sier Sissener. – Nye Veier er avgjørende for innovasjon og slik jeg ser det har dette potensial for å bli ett nytt industrieventyr, sier Bruun Gundersen.

Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) og ordførerkandidat Geir Fredrik Sissener i Arendal Høyre tror Foamrox kan bli et norsk industrieventyr.

Vil ha kvinnelige investorer på banen

Kvinner er ofte flinkere til å hjelpe startups så de oppnår en bedre salgspris, viser studier. Men det er fortsatt få kvinnelige investorer her til lands.

– Det mangler ikke akkurat prosjekter, innovasjon, idéer, gründere og kreative forretningsmodeller sier Kamilla Sharma, administrerende direktør for Innoventus Sør. Nå etterlyser hun større initiativ fra investorer, og da særlig fra kvinner med investeringsvilje.

– Gransk gjerne bilder fra generalforsamlinger her til lands, her er kvinner i svært liten grad representert, sier hun. – Kvinner er bedre investorer enn menn. De har større forutsetninger for å lykkes, de er mindre risikovillige, plasserer pengene annerledes og tenker mer langsiktig, sa Sharma, med henvisning til en Harvard-studie.

Nettverkssamling

Dette temaet var bakteppet torsdag 7. mars, da et 40-talls påmeldte gründere var samlet til nok et vellykket nettverkstreff i Slottsquartalets toppetasje.

De inviterte bidragsyterne leverte da også fra øverste hylle, alle kvinnelige gründere med sterke historier om sin vei til flyt i egen bedrift.

– Vi er utrolig takknemlige for at KRS/BIZ og DNB bidrar inn i dette arrangementet og at de stiller som sterke støttespillere. Det betyr enormt mye, sier Sharma.

Hun påpekte at kun 20 prosents av landets selskaper startes av kvinner, og av disse er bare 1 prosent innen tech-bedrifter.

– Dette til tross for at det altså beviselig lønner seg å satse på kvinner, både på eiersiden og i ledelse. Harvard-studien viser blant annet at kvinner er flinkere til å skape verdier av startups når de skal selges, Sharma.

Nettverksmøtene i regi av Innoventus Sør bidrar til sosialisering og kommersialisering, og er en kjærkommen møteplass for alle som har startet sitt eget selskap.

– Det er fantastisk å høre disse kvinnene by på seg selv og fortelle om både blemmer og nederlag så vel som hvordan de har lykkes. Når man åpner seg i et slikt forum, skaper det trygghet og glede – og flere får lyst til å dele sine idéer, sier Sharma.

– Stol på deg selv
Silje Merethe Fossnes forlot en trygg jobb som kokk for å begi seg ut i forfatterskap og innovasjon, og fortalte levende om suksessen med kokeboken «Elsk mat, elsk mer», som nå kommer i 2. opplag.
– Nå er det bare åtte bøker igjen på lager, boken er oversatt til engelsk, og spørsmålene fra skeptikerne har stilnet, sier hun.

– Sørg for å gjøre gode avtaler med dem som heier på det du gjør. Stol på egne avgjørelser, sa hun.

Grunnlegger av Tails.no, Ane T. Fossnes, tok publikum med på en imponerende reise; hun var grafiker i byrå og la på svøm i ukjent farvann da hun startet som fulltids illustratør uten sikkerhetsnett. Det gikk bra og de er nå tre ansatte i Tails.no.

– Jeg er så heldig at jeg nå får jobbe med utrolig spennende kunder, jeg har blant annet jobbet med WWF og Stine Sofies stiftelse, sa Fossnes, som råder andre som vil starte for seg selv å ikke bare satse på én hest.

– Bygg så stabilt som mulig, ikke vær redd for å være kommersiell, og vær klar til å forandre tenkningen raskt. Trender i sosiale medier skifter stadig, og da gjelder det å være klar for å snu 180 grader på markedsstrategiene.

Morgenfugler i matfatet

De som fikk avslutte nettverkssamlingen denne gangen, var Trine Omholt, grunnlegger av Morgenfugl, og Sarita Sehjpal, restaurantgründer og forretningskvinne med solid erfaring fra matbransjen.

– Du er litt der jeg var for mange år siden, sier Sarita til Trine, når de to gründerne slår av en prat ved lunsjbordet etter møtet. – Du har evnet å holde fokus på det du driver med. Det er viktig.

Trine Omholt kastet seg ut i cateringbransjen i Aust-Agder og har lykkes med satsningen. Nå leverer Morgenfugl kortreist, helsebringende og velsmakende mat til små og store arrangementer.

– Jeg har bærekraft, høy kvalitet og et sunt alternativ som credo, og har lyst til å gi folk gode matopplevelser, sier hun.

Hun og mannen fikk idéen til Morgenfugl da de var på reise i New York, og ble inspirert av det store og varierte tilbudet av energirik og sunn mat på kaféer og restauranter.

– Jeg startet opp for ett år siden, etter å ha gått sykemeldt fra en jobb jeg ikke trivdes i. Jeg tenkte til slutt: Hvis jeg dør nå, har jeg kastet bort hele livet mitt. Så da startet jeg en matblogg, og ba mannen min om hjelp til navn. Den ble hetende Morgenfugl, for det er jo litt meg, mente han.

Ingen som vil starte noe for seg selv kan regne med en ni til fire-jobb.

 

– Det er nok mer 24/7 ganger to. Men det er vel slik vi er konstruert. Jeg er fortsatt på Mother India fem kvelder i uka, det er mitt liv, mitt hjerte, sier Sarita. Trine ler og kjenner seg igjen. I begynnelsen satt hun 14-timers dager foran skjermen for å lære seg bloggverktøy og filmteknikk.

– All innsatsen din er verdt det. Jeg startet fordi jeg hadde en drøm. Deretter ble drømmen min lidenskap. Det blir utrolig gøy å følge deg videre, sier Sarita.