Skip to main content

Måned: desember 2016

innoventus sør

En motor for morgendagens verdiskaping

I sitt første hele driftsår har Innoventus Sør vært en sterk pådriver for innovasjon på Sørlandet.

– Vi er i ferd med å avslutte det som må være det mest hektiske året for innovasjonsmiljøet i landsdelen. Aktivitetsnivået har vært rekordhøyt. Det bobler av gode ideer og initiativ, sier Kamilla Sharma, administrerende direktør i Innoventus Sør.

Hun leder de sju årsverkene i selskapet som er et resultat av fusjonen mellom Innoventus, Coventure og NODE Inkubator våren 2015.

– Hensikten med fusjonen var å skape et sterkere innovasjonsselskap, et mer slagkraftig kompetansemiljø og en motor for morgendagens verdiskaping. Vi er på god vei: Innoventus Sør er blitt en viktig brikke i økosystemet for innovasjon, sier Sharma.

Hun får støtte fra administrerende direktør Espen Susegg i Siva, en av selskapets største eiere.

– Innoventus Sør har etablert seg som en sterk regional aktør for nyskaping på Sørlandet. Framtidens næringsliv vil ha behov for mer kompetanse, samarbeid og deling, noe Innoventus Sør er en god bidragsyter til. Jeg gratulerer selskapet med de gode resultatene for 2016, sier Susegg.

 

FORNY2020

Innoventus Sør har i år også fått tillit som en kommersialiseringsaktør for Universitetet i Agder og Teknova, gjennom Forny2020-programmet til Forskningsrådet.

– Her kan vi være en pådriver for at landsdelen skal få en større andel av de nasjonale virkemidlene. Historisk sett har vi ligget et stykke under gjennomsnittet, sier Sharma.

Innoventus Sør ligger imidlertid godt over landsgjennomsnittet når vi ser på akkumulert omsetning og verdiskaping blant bedrifter som har vært gjennom Innoventus Sørs inkubatorprogram. Fra 2001 til 2015 omsatte disse bedriftene for 3,5 milliarder kroner og skapte verdier for 825 millioner kroner.

 

200 IDEER PÅ ETT ÅR

Flere nye bedrifter er tatt opp i inkubatorprogrammet i løpet av 2016.

– Vi har vurdert rundt 200 ideer siden januar, flere enn noen gang tidligere. Mange av  ideene kommer fra tunge fagpersoner og har god substans. Det har gitt oss mye interessant å arbeide med, forteller Sharma.

Hovedforklaringen på de mange henvendelsene finner hun i nedgangen i leverandørindustrien og den pågående omstillingen i landsdelen.

– Samtidig er vi som innovasjonsselskap blitt mer synlig, og vi utgjør et samlet, sterkere kompetansemiljø enn tidligere. Det har også hevet aktivitetsnivået, sier Sharma.

 

GJENNOM NÅLØYET

Av 200 ideer er det kun et fåtall som er kommet gjennom nåløyet og tatt opp i inkubasjonsprogrammet, som ved utgangen av året teller 23 bedrifter. Flere av ideene er formidlet via andre deler av økosystemet for innovasjon, deriblant Veksthuset.

Veksthuset er et privat-offentlige spleiselag, ledet av Innoventus Sør, for å hjelpe gründere i en spesielt tidlig fase. Da det ettårige prosjektet ble avsluttet i november, var fasiten 15 nye bedriftsetableringer.

– Veksthuset har dokumentert landsdelens evne til å stå sammen i tøffe tider. Det er et unikt samarbeid som har bidratt til å beholde kompetanse og arbeidsplasser i regionen. Vi retter en stor takk til alle som har gjort dette mulig, sier Sharma.

 

TRAVELT OGSÅ I 2017

Hun tror 2017 blir et minst like travelt år som 2016.

– Vi tror på mange spennende henvendelser fra etablerte og nye gründere også neste år. Parallelt med å utvikle gründermiljøet, må vi utvikle investormiljøet. Vi vil derfor videreføre Investorkonferansen i Grimstad, som ble arrangert for første gang i 2016, for å øke fokuset på risikokapital. Samspillet mellom gründere og investorer skal styrkes, sier Sharma.

Skrevet av Arne Roger Janse

toolsinvent

TOOLSINVENT ØKER OMSETNINGEN MED NY FORRETNINGSMODELL OG PRODUKSJON I NORGE

ToolsInvent AS utvikler og selger unike verktøy for elektrobransjen. Dette er verktøy som brukes av elektromontører i deres daglige arbeid. Med ny forretningsmodell og flytting av produksjon fra Asia til Norge har selskapet tredoblet omsetningen på ett år. Satsingen på å bygge opp en egen bærekraftig virksomhet ble også muliggjort gjennom kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge.

«ToolsInvent lå helt galt plassert i verdikjeden med mange fordyrende mellomledd. Marginene til ToolsInvent ble svært små. Alt for mange andre tjente penger på hans produkt», sier forretningsutvikler Asle Pedersen hos Innoventus Sør. Gründer og daglig leder i ToolsInvent AS, Rolf Egil Syrtveit følger opp, «Resultatet av den nye forretningsmodellen er at både marginene og salget har økt betydelig, samtidig som prisen til sluttkundene har blitt redusert. En skikkelig vinn-vinn».

I 2016 ble også produksjonen av produktene flyttet fra Asia til Sørlandet. «Pga. økt automatiseringsgrad i Norge har ikke dette gitt økte kostnader. Derimot har det gitt bedre kvalitet, raskere levering og mer fleksibilitet i samarbeidet», sier Rolf.

Hovedproduktene til ToolsInvent er Spotless Pro og Cone. Begge produktene har tatt utgangspunkt i konkrete problem som ikke var løst i bransjen. Spotless gjør at elektrikere kan bore hull i tak helt støvfritt, og Cone gjør at spot-hull i tak kan utvides på en svært enkel måte. Begge produktene forenkler hverdagen for elektrikere. Se film av hvordan Cone fungerer:

Ny pris og nye produktpakker har også gitt mersalg ved at eksisterende kunder utstyrer flere, eller alle sine ansatte med Spotless Pro og Cone. Produktene er tatt inn hos alle de store elektrogrossistene i Norge.

Følg med på Toolsinvents hjemmeside eller facebook for siste nytt.

asle pedersen

Ti år som koblingsboks

I 10 år har Asle Pedersen fått bedrifter og forskningsmiljøer til å jobbe sammen for å skape vekst og utvikling. Men nå er det slutt.

– Kompetansemegler er den formelle beskrivelsen, men jeg oppfatter meg mest som en koblingsboks. Jobben har bestått i å koble bedrifter med de rette forskerne, sier Pedersen.

Som ansatt i Innoventus Sør har han hatt ansvaret for IKT-satsingen i VRI Agder. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv gjennom økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

– Vi har fått bedrifter som aldri tidligere har jobbet sammen med forskere og forskningsmiljøer, til å gjøre nettopp det. Terskelen for å koble seg opp mot akademia er ofte høy, bedriftene vet ikke hvem de skal kontakte eller hvordan de skal få finansiert forskningen. VRI har bidratt til begge deler, sier Pedersen.

TO MILLIONER I ÅRET

Hvert år har han hatt rundt to millioner kroner til rådighet til bedrifter som har søkt forskerhjelp. Pengene, maks 200.000 per prosjekt, er i all hovedsak gått til å betale bidraget fra forskerne og samhandling mellom næringsliv og forskningsmiljø.

– Hovedfokuset har vært å finne forskermiljøer som kan matche behovene i bedriftene. Allerhelst ville vi finne mennesker som kunne lære av hverandre og ha nytte av hverandre. Prosjekter som er preget av gjensidighet er alltid de beste prosjektene. Likevel har det alltid vært bedriftens behov som stod i fokus. Alt samarbeid skjedde på bedriftens premisser, sier Pedersen.

Forskerne som bedriftene har benyttet seg av, kommer ikke bare fra Universitetet i Agder, Agderforskning og Teknova, men også fra universitetene i Aalborg (Danmark) og  Utrecht (Nederland), Christian Mikkelsen Research i Bergen og Insight Centre i Irland.

– Vi har benyttet forskerkompetanse fra det miljøet som har vært mest hensiktsmessig i forhold til bedriftens behov, sier Pedersen.

DE SMÅ OG MELLOMSTORE

Det er hovedsakelig i SMB-markedet at VRI Agder har samarbeidet med IKT-næringen på Sørlandet. Noen av bedriftene som har fått VRI-finansiering er Red Rock, Voca, Polewall, Laterna Vox, Anzyz, Minos, Pocket Composer, Egde Consulting (tidligere Devoteam), Sunsense, Green Currency og DiagraphIt.

Om lag 350 VRI-prosjekter er gjennomført i 10-års perioden 2007-2016, og av disse er over 100 rettet mot IKT og bruk av IKT-kunnskap.

I tillegg til prosjekter direkte mot bedrifter, har IKT området i VRI Agder hatt mange prosjekter som har støttet oppbyggingen av Digin-nettverket.

LEDET AV AGDERFORSKNING

VRI Agder har vært finansiert av Norges forskningsråd, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Sørlandets Kompetansefond, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Innovasjon Norge. I alle prosjekter har bedriftene selv bidratt med egeninnsats.

Agderforskning (ved Sissel Strickert) har hatt prosjektledelsen, mens Innoventus Sør, Universitetet i Agder og Agderforskning har utgjort prosjektets konsortium. Innoventus Sør har altså hatt ansvaret for IKT-satsingen, mens UiA (ved Rachel Funderud Syrtveit) har ledet området Energi og teknologi, og Agderforskning (ved Kirsti Mathiesen Hjemdahl) har hatt ansvaret for området Kultur- og opplevelsesnæringer.

VRI-programmet avsluttes som program i Forskningsrådet 31. desember 2016, men et nytt 3-årsprogram etableres i januar. Arbeidet med det som kalles Regionsatsing skal ledes av fylkeskommunene i Agder.

Skrevet av Arne Roger Janse

FoamRox

Kundekontrakt etter 3 måneder i inkubatoren

gutta2

Etter 3 måneder i inkubatoren gjennomførte GK Jakobsen AS sin første kundeleveranse og sendte sin første faktura til entreprenøren Scanmatic Elektro AS. Gjennom markedsavklaringen med Innoventus Sør ble forretningsmodellen vesentlig endret, og resulterte altså i den første kundeleveransen etter bare 3 måneder. «Dette er Lean Startup i praksis», sier inkubatorleder Petter Amundsen.    

«For startups er det viktig å tenke «bottom up» og ikke «top down». Vårt bidrag i markedsavklaringen er å utfordre oppstartbedriftene til å ta utgangspunkt i konkrete problemer eller forbedringer som kan gi verdi for kunden umiddelbart. Dette gir tidlige kundeinntekter og viktig kunnskap om hvilke problemer som kundene selv opplever at de har behov for å løse. I Lean Startup metodikk er det kundene som er din viktigste utviklingspartner» fortsetter Petter.              

Den første leveransen bestod av 14 Foamrox skaprammer for montering i Tromsøsundtunellen. Skaprammene skal brukes for å felle inn de røde nødskapene i tunellveggene. Disse er i dag montert utenpå tunellveggene med fare for å bli ødelagt ved kollisjoner. Nye EU-krav gjør at ca. 200 norske tuneller skal oppgraderes på denne måten, med totalt over 2.000 skap. Et betydelig oppstartmarked for GK Jakobsen AS.

Foamrox – en ny materialkombinasjon

GK Jakobsen AS er en oppstartbedrift som utvikler og leverer tilleggsprodukter for tunneler basert på nye materialer. Foamrox er en patentsøkt materialkombinasjon som kan erstatte en del av dagens betongprodukter i tunneler. Foamrox har styrken og brannsikkerhetsegenskapene til betong, men er betydelig lettere (kun 5-10% av betong). Produktet er også enklere å rengjøre og har lenger levetid. Til sammen gir dette store kostnadsbesparelser både ved investering og vedlikehold av tunneler.

Foamroxrammene som bl.a. benyttes for innfelling av nødskap i tunnelvegger veier kun 45 kg. «Disse erstatter dagens betong-løsninger som veier 600 kg, og som derfor er svært krevende å montere. Det kan kreve opptil fire ansatte, samt behov for lastebil med kran, gaffeltruck og to personer for justering og feste. Gjennomsnitt tid for montering av en ramme var 3,5 timer. Med vår løsning kreves kun to personer og det tar i gjennomsnitt under 15 minutter å montere dem. Med mange skap og en vektbesparelse på over 90% blir dette en betydelig besparelse for kundene», forteller Glenn Jakobsen.

Samarbeid med TPD AS   

Faren til gründerne, Rolf Jakobsen, har arbeidet med å utvikle og teste det nye materialet i over 10 år gjennom selskapet TPD AS, bl. a. med betydelig støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom sin tilknytning til Lindesnesregionen Næringshage i Mandal, er TPD AS nå også tatt opp som inkubatorbedrift hos Innoventus Sør. Ambisjonene er store. Foamrox produktene har også isolerende egenskaper, og det har vært gjort forsøk med å benytte Foamrox som materiale i selve tunnelveggene. Lykkes dette, snakker vi om dramatiske kostnadsreduksjoner ved tunnelbygging og -renovering. Sammen med Innoventus Sør jobbes det nå videre både med forretningsutvikling, produktutvikling og industrialisering for disse selskapene.